Heldigvis strekker oppholdet seg på øya Hvar over flere dager. Vi fyker rundt som to virvelvinder i takt med bølgene på det turkise havet. På havnen ligger den ene seilbåten etter den andre og duver.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du trenger ikke ta med deg båt fra Norge. Du kan leie “whatever you want”. Enten det er speedbåt, seilbåt, med eller uten fører eller du kan ta en av ferjene som går fra øy til øy. Dessverre var vårt program full, så ikke noe øyhopping, denne gang…..OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det fantastiske med øya Hvar er at du på kan delta på mange ulike aktiviteter. Du kan legge deg til i en solseng, enten på stranden eller ved bassengkanten på hotellet. Er du mer av den spreke sorten kan du kan ta beina fatt og vandre i fjellet. Du kan også leie offroad sykler og få både faste lårmuskler og sprettrumpe.

Eller gjøre som oss; Kjøre Jeep sammen med guiden Sinisa  fra SECRET HVAR.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

VI kjører forbi flere, mer eller mindre, forlatte landsbyer. Guiden kan fortelle at innbyggerne ikke klarte å brødfø seg ved å dyrke oliven, så de flyttet ned til havet for å profitere på turismen. Han forteller også at en av landsbyene har syv fastboende, mens folkeveksten på sommeren øker til 20.  Sinisa tar oss med til den pittoreske lille landsbyen Velo Grablje hvor de tidligere også kunne livnære seg av oliven, olje og lavendel. Den lille landsbyen var faktisk en av de største lavendelprodusentene i Europa. Nå er det kun 10 innbyggere her og en kan virkelig undre seg over motet til mannen som startet en liten bodega, eller konoba som det kalles på kroatisk, en liten restaurant oppi fjellene. Eieren av Konoba Zbondini (ja nesten blondini) satser på turister på hjul, eller til fots. Utsikten er formidabel og stemningen svært god.

 

Eieren svinger opp med ulike typer grappa som rosegrappa og kirsebærgrappa. Jeg har virkelig fått sansen for denne søte, likøraktige lokale drikken. Den fyller munnhulen med smak og smaker perfekt til ost (og uten ost).

Etter opp og ned, og litt rett bort, kommer vi til byen Vrboska som er den minste byen på øya Hvar. Byen blir kalt “Lille Venize” fordi den ligger på en liten øy bundet sammen av broer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I Vrboska foregår også vinproduksjon, av både rød og hvitvin. I dag skal vi besøke produsenten Vina Caric som har stor suksess både nasjonalt og etter hvert internasjonalt. De har vunnet flere priser for sine gode viner.

Vi ønskes velkommen av Ivana Krstulović Carić som byr på fantastiske viner sammen med svært smakfulle skinker og oster.

Ivana viser oss stolt dagens avis hvor det står å lese at sukessvinen til Vina Caric “Plavac Ploski” nå serveres på en av de beste restaurantene i Nederland.  En forsending med rødvin var sendt avgårde til USA, den samme dagen. Her lukter det suksess.

Vinsmaking eli og ML

Vi forsyner oss av de gode ostene, som også er lokalproduserte. – Dette er en spesiell type geitost som lager lyd når du spiser den, forklarer Ivana og fortsetter; “Vi kaller den for creak cheese, på grunn av lyden”.

 

Den smaker himmelsk og sammen med stedets rødvin, som er svært rik på smak, blir det både 17 mai og julaften for smaksløkene. Jeg likte beste rosèvinen og en svært frisk hvitvin. Rødvinen var litt for smaksrik, for min personlige smak. VI forlater Ivana mette og svært fornøyde og med noen poser inneholdende god vin fra Vina Caric. Jeg gleder meg allerede til å nyte vinen hjemme og drømme meg tilbake til vakre Hvar.

Så var det tid for fullstendig å flate ut. Vi bor på et Spa hotell; Amfora Hvar Grand Beach Resort med en fantastisk utsikt og 10 minutters gange fra sentrum.

utsikt fra hotell

Jeg er i grunnen ikke noe Spa menneske (hva nå det er) men dette var alldeles skjønt og frister til gjentagelse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nasjonaldagens middag foregår på 5 stjerners Paradies Restaurant (FB)i Hvar by.

Eieren er ikke lite stolt av sitt verk, der han poserer med sine medaljer.

Spesielt god var de gratinerte kamskjellene i cognacsaus.

 

I følge kelneren, som forøvrig var sønnen i den familiedrevne restauranten, så var den gode rødvinen produsert etter bestefars oppskrift. På spørsmål om de produserer all mat selv svarer han; “Vi må ha noe å gjøre når det er vinter og turistene er borte”. Til hovedrett serveres det en fiskerett som inneholder fire ulike fiskesorter og kreps. Til dessert får vi en perfekt stekt sjokoladefondant og igjen den herlige søtvinen, denne gang med en fiken i bunnen av glasset.

 

Jeg avsluttet forrige blogginnlegg med at vi blant annet skulle besøke en mørk vinkjeller hvor alt kunne skje! For å si det sånn; det skjedde ingenting annet enn at det var så mørkt at vi ikke fikk noen bilder og vi drakk mer fantastisk vin og slik endte det; jeg med en av de største flaskene ever (se bilde).

Konklusjon; Kroatia har fantastiske viner og jeg venter spent på om Vinmonopolet kjenner sin besøkelsestid!

eli med flaske hel

 

Turen arrangeres i samarbeid med Croatia Full of Life (FB)

Leave a Reply

Your email address will not be published.