I det ekornet bykser over veien ser jeg hvor smal veien er. Det lille dyret med den busketa halen bykser over på fire byks.

med sauene

– Når du er kommet til det første melkespannet, er du på rett vei, sier Dagfrid Kolås som bor på Stranda, et sted i Lindås kommune. Etter andre melkespann er jeg kommet rett. Jeg kikker opp og der ligger det store hvite hovedhuset omgitt av en rød løe og et rødt uthus. Gresset er grønnenere enn hva Photo Shop kan gjøre og utsikten er sjelden fin.

– Det er dette jeg liker, sier Dagfrid som selv er oppvokst på gård. Hun står midt mellom en flokk høner og haner og noen sauer full av blendahvit ull. Bilde på min netthinne er romantisk, selv om jeg vet at veien hit har vært lang.

– Jeg kom over den forfalne gården for litt over fem år siden og forelsket meg helt. Bent, min danske samboer så alt arbeidet, mens jeg så all romantikken, forteller Dagfrid og ler. Hun klarte å overtale Bent til å bli med på prosjekt Gård rehabilitering.

– Visste du at haner ikke har penis, spør Dagfrid meg mens vi sitter og nyter krabbe, reker og økologisk hvitvin laget av Bent.

Jeg setter ikke helt maten i halsen, men Dagfrid fortsetter å overraske.

mat

Bent

                                                               Bent

Dagfrid er ikke spesiell religiøs, men tror ikke på tilfeldigheter.

– Jeg tror mer på gud og hver mann enn på Gud, selv om jeg synes Jesus er en kul kompis, sier hun i det hanen galer like ved mitt øre. – Men jeg ber ofte til høyere makter. Noen ganger virker det, andre ganger ikke.

budeia med bøtte ok

Det som virker som det virker på gården er blant annet det de dyrker.

– Jeg har dyrket økologisk i 32 år og hatt frittgående høner nesten like lenge. Jeg pleier å si at jeg har en gård for frittgående dyr og mennesker, sier Dagfrid som nå ønsker seg en minigris som skal hete “Heldiggris” og påfugler.

– Det er aldri kjedelig når du har dyr. Jeg fant litt tilfeldig ut at dyr elsker å speile seg. Da jeg hadde påfugl for noen år tilbake så jeg en dag at den vakre fuglen sto og speilet seg. En time, to timer, tre timer sto han og beundret seg selv i speilet, forteller Dagfrid.
Det er forklaingen på at det står en speile langs løeveggen.

– Sauene speiler seg. Hønsene speiler seg, men da lammet begynte å stange sitt eget speilbilde ble jeg litt engstelig for at speilet skulle knuse.

Å bo på en gård er mer enn dyr.

– Jeg gror alt mulig her, sier hun og drar meg med oppi bakkene. På veien opp passerer vi et gammelt badekar. – Jeg pleier å fylle vann i karet og fyre opp med ved under slik at vannet blir varmt. Deretter legger jeg meg tilrette og kikker på stjernene. Jeg glemmer ikke den gang sauene stilte seg opp rundt meg der jeg lå. De sto lenge og såg undrende på dette vesenet så lå i et kar de forbandt med et vannreservoar.

Dagfrid peker og forklarer i det vi har lukket oss inn til en åker.

– I denne stripen vokser det poteter som er lagt rett på gresset. I denne stripen vokser det poteteter som er lagt rett på torv, forklarer hun mens hun drar opp den ene poteten etter den andre. Innimellom synger hun og tar et danseskritt mellom poteter og kål. – Jeg er veldig opptatt at det skal være enkelt å dyrke ting. Jeg finner utrolig mye spennende på internett som jeg tester ut. Om du er lei av å klippe gresset kan du helt enkelt begynne å dyrke poteter i stedet, sier hun.

dagfrid og potet bøyer

Innenfor et annet gjerde står noen høye grønne planter. – Dette er tobakken min, forklarer Dagfrid.

dagfrid og tobakksplanter

Tobbakk, tenker jeg. Kan det dyrkes her så langt nord?. Dagfrid ser hva jeg tenker og sier; – Jeg har drevet med tobakksdyrking i et par år nå. Økologisk tobbakk selvsagt. Og ja det er helt mulig å dyrke tobakk i vårt klima.

Dagfrid elsker å få det til å spire og gro.

– At en plante med tobakk kan bli til 10 til 12 tusen frø er jo bare helt utrolig, sier hun og fortsetter; “Jeg selgser selvsagt ikke tobakk, men jeg deler på frøene slik at flere kan dyrke den, sier hun og legger til; “Ekkje det gøy”

– Nei nå må eg ta meg en røyk før neste åker, sier hun og viser meg et av de store tobakksbladene som ligger til tørk.

Sauene går fremdeles og beiter, mens Dagfrik røyker økologisk tobbakk og hvitvinen fylles i glasset.

– Alle mine sauer heter Pelle. Det er fordi jeg ikke orker å få et nært forhold til dem. På den måten er det litt lettere når jeg skal spise dem, sier hun som kaller seg en Fleksibilianer noe som visstnok betyr at hun flekser mellom grønnsaker og kjøtt.

– Jeg foretrekker grønnsaker, men sier ja til et godt kjøttmåltid om jeg føler for det eller rettere sagt; om kroppen min forteller at den ønsker seg kjøtt, sier Dagfrid som tror at kroppen selv gir beskjed.

Snakket rundt bordet går lett. Vi snakker ikke bare om gårdslivet, men også om livet generelt og om forhold spesielt.

– Vi har nå vært et par i 14 år og på den tiden har vi lært oss å være alene sammen, sier Dagfrid. – Det at vi ikke trenger å tenke; bare vent til Bent (eller Dagfrid) reiser bort da skal jeg gjøre……… prikk, prikk, prikk. Hva er alle disse prikkene, sprø Dagfrid og svarer selv; “Det er å legge beina på bordet, å sove til langt på dag, å ikke gå å legge seg, å drikke vin midt på dagen, å se en film som bare jeg vil se og så videre.”

Dagfrid har en teori om hvorfor vi er så redde for å gjøre det vi vil.

– Jeg tror det er for at vi innerst inne er redd for å bli avvist. Jeg har jobbet mye med meg selv og å tørre å være egoistisk nok til å ivareta mine egne behov. Nå er jeg blitt så god på det at jeg nesten er litt månebedotten, sier hun og ler.

– Den beste måten å være egoistisk på, er å ta vare på seg selv, sier Bent og fortsetter; “Å ivareta sin fysiske og psykiske helse betyr at negative følelser bearbeides. Bitterhet og stress i forhold til andre mennesker gir sykdom. Ved å tilgi andre mennesker forebygger du sykdom, sier han. Jeg skulle så gjerne hørt på dem begge inntil solnedgangen inntraff og natt ble til dag, men for denne gang må jeg takk for meg og for det eventyret disse menneskene er og jeg kommer gjerne tilbake for å høre mer om forholdet mellom kropp og psyke.

No Responses

  1. Kristine

    Hei. For en trivelig artikkel 🙂 jeg skulle veldig gjerne vært i kontakt med Dagfrid – er nysgjerrig på dyrking av tobakk her til lands. Er det mulig å oppdrive kontaktinfo?

    Kristine

    Reply
  2. Dit Peppern Gror

    Hei på deg og takk for kommentar! Dagfrid deler gjerne tips og så videre. Du kan sende henne en melding i innboks på Facebook, så aksepterer hun nok den. Om problem kontakt meg igjen. Lykke til 🙂

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published.