Den nordiske, lyshårede kvinnen satte seg igjen på et tog med nesen vendt mot den lille byen Hann Münden. Hun måtte bytte tog opptil flere ganger langs sporet og mens hun satt perrongen tenkte hun at det er rart med tog: noen ganger går skinnene feil vei, eller passasjerende går feil vei, eller toget stopper opp for liksom å ta en pause for deretter å komme for sent frem til alle som skal rett vei. Tog er en underlig ting, tenkte hun.
NOEN STASJONER ER MER SLITNE ENN ANDRE. HER ER PERRONG 13 PÅ VEI TIL HANN MÜNDEN
Den lyshårede var sulten og tørst da hun endelig kom frem til Hann Münden og takk gud for at guiden forsto problemet og dro henne med på en kafe hvor hun fikk servert stedets currywurst, pommes frites og kafeens hemmelige saus. Til å drikke fikk både hun og maskotten “Der gute baer” servert hjemmelaget, fersk vin som heldigvis ikke hadde noe særlig alkohol fordi maskotten blir helt umulig å ha med å gjøre når alkoholen blir satt på bordet.
– Vi her i Munden er sjeleglad for klimaendringene, sa guiden til sine tilskuere på rundtur i byen og fortsatte; “Før hadde vi flom hvert år på grunn av store snømengder som smeltet, men nå, etter endringene i klima, er vi snøfri, så og si”.
GUIDEN VISER HVOR HØYT OPP PÅ HUSVEGGEN VANNET STO TIDLIGERE
De gamle bindingsverkhusene er laget av sandsten og eik. Det eldste huset i Münden er fra 1450. Den gang representerte husene innbyggernes rikdom. Du kunne se hvem som var rik og hvem som var fattig. “Ikke helt ulikt nå til dags”, tenkte den lyshårede.
Det fargerike rådhuset i Münden
Kvinnen lyttet interessert til guidens historie og fulgte villig med når hun igjen ble invitert til å spise mer pølse selv om magen enda var full. Og denne gang, ikke hos hvem som helst, men hos en europamester ved navn Mr Schumann. Han tar imot oss på slakterbutikk/restauranten sin “Ritter der Rotwurst”.
THE EUROPEAN CHAMPION MISTER SCHUMANN
– Legg aldri slike pølser i kjøleskapet, da ødelegger dere wursten sin naturlige bakterier, formaner europamesteren som har sitt eget merke/brand; Brother Grimm, både på sine spesialutgaver av Ahle wurst og på eget brygget øl. Den lyshårede er ikke spesielt glad i øl, men nå inntar hun hele innholdet i den feite, brune flasken uten å blunke.
Mister Schumaker serverer Ahle wurst i alle fasonger. I pølsene han kaller “spezialitaeten” er det både trøffel, hvitløk, valnøtter, aprikoser og portvin. Konen til europamesteren står stand by bak mannen, mens han skjærer, deler ut små smaksprøver og forteller alt det han kan om pølser. Og det er mye.
BLODPØLSER FYLT MED ALL VERDENS GODSAKER
Nå er det konas tur til å skinne. Hun kommer bærende med et brett små sjokoladebiter, men det er ikke hvilke som helst biter; nei de er håndlaget (mens hun ser på TV, hvisker guiden i øret til den lyshårede). Og hva er sjokoladen fylt med? Blod!
Hvem kan innbille seg at disse små delikatessene er fylt med blod
Ja du leste rett; blod, laget som blodpølse tilsatt likør. Det kan vel kalles innovativt og ikke minst spesielt. Den nordiske kvinnen som selv har vært med å lage både blodpølse, ja til og med drukket blod direkte fra en dyrekropp, har ikke noe problemer med denne lille søte, blodfylte sjokoladen. Den glir ned på linje med wurst og øl. “Der gute baer” derimot, sliter. Han sliter med å få sjokoladen et steg lenger ned enn i munnhulen. Den vokser i seg stor i den lille bjørnemunnen, men ved hjelp av det brune ølet finner den lille blodsjokoladen til slutt veien ned i den lille magesekken som allerede er full med andre godsaker.
Eventyrreisen fortsetter mot Kassel hvor den lyshårede spiser feit, hvit pølse stående i et kjøpesenter, besøker Curry Wurst museet og sykler rundt i Berlin på jakt etter vegan pølse som er det siste hippe i den fargerike metropolen.
Kampanjeturen er i samarbeid med;
Leave a Reply