Kroppen stritter i mot. Hodet krøller seg i angst. Skal, skal ikke, skal, skal ikke. Noen må fortelle meg hva jeg skal gjøre. Adrenalin eller ei. Jeg føler meg fullstendig ubesluttsom idet eieren av parken, og adrenalinbomben Nigel, bryter inn.

Vi hilser på Nevenko (venstre) og eieren Nigel

Det er tidlig formiddag i Istria i nordlige Kroatia. Jeg har såvidt våknet og kroppen halvsover, men det varer ikke lenge. Vi ankommer adranalinparken Glavani Park. Bare ordet adrenalin får frem motstand i kroppen. Jeg gjør, og har gjort mye for at adrenalinen skal flyte i mine årer gjennom årene, men da er det mer frivillig, i den forstand at jeg har funnet på det selv. Når jeg nå skal få adrenalinet til å flyte ved å, mer eller mindre presse meg selv til å utføre halsbrekkende aktiviteter i tau, på line, i nett og i zip lines, da knyter alt seg.

Video fra Glavani Park

Nigel er eier av parken. Han er opprinnelig fra London, men har vært bosatt i Kroatia i syv år. Han ser at jeg ikke kan bestemme meg. Han kommer faretruende fort mot meg, stopper rett foran nesen min, tar tak i solbrillene og løfter dem opp i pannen min. – Jeg kan se i øynene dine at du har det i deg, sier han bestemt. Jeg som er helt ute av stand til å stole på meg selv, tror på ham og jeg tenker: Jo han har jo rett. Lets go!

Eli og May L fing

Noen vil nyte solen mens andre kaster seg ut i adranalinhelvete

Sammen med de andre trer han tau på meg mens han slår noen vitser av det litt frekke slaget, mens han snører tau rundt rumpe og på andre deler av kroppen. Han setter på meg hjelmen og sier; “Oh look at her!”. Jeg lar meg sjarmere og så er vi igang med helvete.

Tøff i trynet i starten av løypen

Jeg klatrer opp stiger, henger i tau, går i nett, går på line, slenger meg i zip lines og trår på trestykker som lever i luften. Jeg har igrunnen bare lyst å la meg ramle ut og henge i sikkerhetslenken, men jeg gjør det ikke. Innimellom stønner jeg og sier at jeg ikke vil mer, da oppmuntrer Majrike meg, en av de andre deltagerne på bloggturen vi er på. – Kom igjen, du klarer det, roper hun mens hun selv klamrer seg til en av de mange stolpene som markerer slutten og starten på en ny helvetesaktivitet. For det er slik jeg opplever det. Innimellom føler jeg meg fornøyd med at jeg i det hele tatt tør dette. At jeg beveger meg metervis oppi luften. Jeg konser veldig på å sikre meg selv med to karabinkroker. – En må alltid være koblet på, roper Nigel. Noen ganger skimter jeg ham like under aktiviteten min.

Høyt henger jeg og skjelver gjør jeg

Høyt henger jeg og skjelver gjør jeg

Musikken fra høytalerne er så høy at det er umulig å høre noe annet. Men det skal vel være slik. Jeg sliter meg gjennom løypen. De to siste aktiviteten er zip lines og de er lange! Jeg kaster meg ut og føler jeg er i luften i evig tid, men zip linene er det jeg liker best, men kommer fort tilbake til meg selv når jeg smeller inn i “veggen” som markerer slutten.

Ikke helt enkelt å gå på levende planker

To zipper møtes. Jeg nærmer meg slutten

To zipper møtes. Jeg nærmer meg slutten

Den siste zip linen går ned til jorden. Jeg tror aldri jeg har vært så glad for å få beina på jorden igjen. – Du klarte deg helt fint, og du er ikke av de seine, sier damen som er ansatt for å ta seg av oss adrenalinkickere. Jeg må innrømme at jeg er stolt som en høne når jeg kommer tilbake til start og min kollega May Liss sier: Du assa! du er råtøff! DA føles det godt. Det blir servert en liten skvett vodka som sprer seg som varme i den slitne kroppen. Jeg er så fornøyd at jeg stråler og snakker om hendelsen resten av dagen. Tenk at jeg gjorde det. Tenk at jeg turte…… nå trenger jeg i hvert fall ikke angre på at jeg ikke gjorde det….. Nigel roper; Jeg visste det. Du hadde det i deg!”. Har du?

Tid for en velfortjent øl

Tid for en velfortjent øl

Les mer om;

Glavani Park

Samarbeidspartner;

ShareIstria 

No Responses

    • Dit Peppern Gror

      Damer? Du mener dame? haha. May Liss satt og viste fingen og var nesten døv etter å ha sittet i fem stive timer i musikken som larmet. Jeg som befant meg langt over bakken hadde nok å styre med!! Takk for kommentaren Elin!! 🙂

      Reply
  1. Maliva

    Den sprekeste dama jeg veit om…..og hadde ikke jeg stilt opp som din private fotograf, hadde ikke disse bildene kunne vitne om hva du virkelig gjorde….hahaha.

    Reply
  2. Dit Peppern Gror

    Det er helt sant Maliva! Uten deg ville ingen trodd meg! Jeg takker for at du orket å se på det der slitet! Det er bra vi har hverandre så vi kan dokumentere alt det merkelige og helt normale som skjer! 🙂 Tusen takk for kommentaren kjære deg!

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published.