Når silkegutten Ahmed smiler, blotter han et hull som indikerer en manglende tann. Han utstråler sympati, silkegutten. Jeg kaller ham silkegutten fordi han spinner silke.

Marok silkegutt ok

Han åpner døren inn til det lille spinneriet som ligger sentralt i den lille ørkenbyen Dakhla i West Sahara, Marokko. Innenfor veggene i spinneriet er det maskiner, flere maskiner. Jeg antar det er spinnemaskiner. De ligner i hver fall på maskienene på ullvarefabrikken hvor jeg arbeidet den sommeren jeg var 15. Spolene ble den gang fylt med ull, her er det silke som gjelder. Farvene er klare og spreke. Det er et fargerikt sted, spinneriet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Han spinner bånd, silkegutten. Fine, fargerike bånd som visstnok heter kapitètbånd. Noen er litt flussete, de legges i en kasse for seg. Han gjør tegn til at jeg kan forsyne meg. Jeg graver i kassen og finner noen fine bånd. Noen har gullkanter, andre ikke. Jeg ønsker å betale men han vegrer seg for å ta imot. Det er en ydmyk gutt. Han har tydeligvis ingen erfaring med turister. Det har heller ikke de andre kjøpmennene på souken i Dakhla.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg går nærmest dit med dødsforakt. Jeg er vant med å bli antastet av selgere i slike souker, men ikke i Dakhla. Der får du gå i fred. Jeg kjøper sko for 30 kroner utan at noen kaver seg opp, eller kommer springene med tilsvarende, eller med en annen modell eller en annen farge. Her er det mer “slow selling” som gjelder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En helt annen ting er at det er lite å kjøpe. Mye plast og fake. Jeg klarer ikke å bruke opp pengene minbanken spyttet ut. Jeg trykket på 200 og ut kom 300. En i reisefølget trykket på 300 og fikk 500. Dakhla er raus med oss besøkende.

Marokko Dakhla kart

Dakhla ligger på en sandbank. Gatene er rette. En lang avenue med blinkende palmer og andre opplyste innretninger ligger på vei ut av byen. Vi kjører gjennom noe som kan minne om triumfbuen i Paris og ut i den litt mer golde ørkenen. Etter en time og litt til kommer vi til Dakhla Attitude Beach Club.

OLYMPUS DIGITAL CAMERADer ønskes vi velkommen med en drink bestående av vodka og juice. Den slår godt i hodet den der. På de store runde bordene er det dekket opp til de nærmere 200 journalistene, bloggere og reiselivsfolk fra hele Europa som er flydd inn i eget fly. De kjekke unge, mannlige kelnerne gjør alt hva de kan for å behage oss. Jeg antar at alle som kan krype og gå i Dakhla er med på denne dugnaden. Det kan også være de øver seg til uken etter. Da kommer nemlig Bill Clinton til den lille ørkenbyen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det serveres flere retter. Forrett og to hovedretter og til slutt dessert. Diskusjonen rundt bordet handler om hvilket kjøtt vi spiser. Det viser seg å være  kamel. Fargen på kjøttet er mørkt. Det betyr at kamelen har levd et langt liv. Om det var et lykkelig liv er umulig å smake. At den var gammel betyr ikke at den er seig slik mange andre dyr som har nådd til veis alder er. Nei den er mør som en god biff. Sausen er lett krydret og det hele smelter i munnen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dakhla er en havneby og sjømat er vanlig. Fisken smaker fortreffelig med ulike krydder og nye smaker, selv for en fiskerjente som meg. Maten bæres inn på store, vakre fat. Før måltidet serveres søtsaker. Det serveres mye søtt. Mye.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stemningen utenfor Attitude Beach Club er av det romantiske slaget

Stemningen utenfor Attitude Beach Club er av det romantiske slaget

I den lille fiskerbyen ligger en stor østersfarm hvor de produserer og eksporterer de ettertraktede skjellene. Tradisjonen med å dyrke østers i Marokko går helt tilbake til rundt 1930. Temperaturen i vannet er perfekt for å produsere skjellene. De er store, østersene fra Dakhla. For store til å slurpe i seg i en slurk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg liker smaken, men konsistensen sliter jeg veldig med. Jeg fører den til munnen. Det lukter hav, salt og sitron. Jeg er ikke overbevist, men det går ned. Jeg tar meg i å tenke at jeg skulle hatt en shot med akevitt å skylle ned med. Smaken sitter i munnen lenge etter inntak.  – Jeg har spist fem, forteller en journalist fra Sverige. Jeg grøsser bare på tanken. Prisen er lav. – Du får en kilo for under 100 kroner, forteller Aziz, reiseleder på turen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En av de mange ørkensjåførene

Vi kjører i 4 hjulstrekkere i kortesje ut i ørkenen hvor noen rir på kamel, andre går og går og ser ut over sanden, mens atter en annen prøver å kysse en i reisefølget. Sånn kan det gå når mannen er fransk og har satt sin kone på en kamel for å bli borte i sandynene. Konen vugger ut i ørkenen, intetanende.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ellers foregår det ikke saa mye kyssing, men med ett unntak. Det er kameleieren som kysser en av sine dyrebare kameler. en annen kamel brøler og vil ingenting. Det er mulig det er han vi får servert om kvelden. Lite vet vi. Jeg skulle ønske jeg kunne bli mer kjent med en kamel. Selv om de ser deprimerte ut, synes jeg de er kule. Det sies at de kan både le og gråte.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei tilbake til byen får vi et glimt av den steile kysten hvor bølgene slår opp langs klippene. Det er vakkert og vilt. Noen steder dukker lange sandstrender opp. Langs kanten av stupet står bobilene. Camperne kommer fra Tyskland og Frankrike og andre steder. De nyter varmen her sør i Marokko, mens vi i Europa fryser. De surfer og fisker og lever billig. En fransk TV produsent, som er surfer selv og vant til å jakte på bølgene, forteller at disse bølgene er for nybegynnere. Bølgene er for softe, forklarer han med sin franske, lett sexye aksent. Jeg tror på ham umiddelbart.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er du nybegynner på brett, ønsker å fiske med lange stenger og å få store eksotiske fisker, ikke kjeder deg av ro og stillhet, vil se West Sahara, kysse en kamel, spise digre østers, ligge og chille i en campingstol utenfor bobilen din på kanten av stupet, slippe å bli antastet av selgere, gå tur langs promenaden, vandre i ørkenen under strjernehimmelen, møte vennlige mennesker eller svelge en kamel; da er Dakhla stedet for deg. Bon voyage. God tur.

Les mer om Dakhla;

http://www.dakhla-attitude.ma/EN/

http://www.lonelyplanet.com/morocco/western-sahara/dakhla-ad-dakhla

No Responses

  1. Cecilie Hauge Ågotnes

    Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen Eli. Jeg ELSKER måten du skriver på. Så fantastisk bra at selv jeg, som aldri ble venner med Marokko, nesten får lyst til å dra dit. 🙂

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published.