Jeg halser avgårde. Den rutete bagen er stor og ser litt slitt ut. Hjulene er bundet sammen med en plaststreng jeg en gang fikk i Etiopia. Selv om jeg etter mange år på farten har lært å reise “lett” veier den en del. Jeg vet at jeg får hjelp med å bære når jeg bare kommer ut og bort fra Skandinavia, eller Norge, om du vil. Her er det ingen som bryr seg. Jeg kan hale og dra og slite og kave meg opp, ingen ser ut til å heve et øye, eller i det minste sende meg noen sympatiske blikk. Nada.

Jeg har igrunnen ikke penger til å reise, men jeg gjør det likevel. Jeg sitter foran PC`en og skraller opp og ned og opp og ned for å finne et godt tilbud. Og jeg finner, tror jeg. Jeg har en tendens til å finne billige biletter så jeg må farte rundt halve Europa før jeg ankommer min destinasjon, som i de siste årene, har vært Afrika et eller annet sted.

Baba josephs kone nummer en til utskr

Min masaiekskjærestes fars første kone, Tanzania

Det med å reise er sort-hvitt for meg. Jeg vurderer ikke å reise, jeg spør meg selv; hvor og når skal du reise igjen? Jeg har ikke flere typer bankkontoer, en for forbruk, en for reise eller noe i den dur. Jeg solgte motorsykkelen min for å reise. Det sier noe om hvor viktig det å reise er for meg. Pengene står enda på konto (eller en venns konto). Ikke fordi jeg ikke har reist, men fordi jeg plutselig fikk mer penger.

Siwa ørkenen i Egypt er magisk

Siwa ørkenen i Egypt er magisk

Jeg takker Gud for at jeg er vokst opp med en far som var kunstner og heller ikke hadde penger. Dette kan jeg. Jeg kan, å ikke ha penger. “Jeg skal aldri bli så fattig som deg”, sa alltid min datter etter at hun enda en gang ble bedt om å dukke ned i bilen for å unngå å betale på en ferjeoverfart, som vi har så mange av her på Vestlandet. Hun ble siviliingenør, min datter. Tenke seg til.

En kvinne vasker seg i Lake Malawi

En kvinne og hennes barn vasker seg i Lake Malawi

En annen årsak til at jeg får råd til å reise er at jeg nedprioriterer eget bosted. Eller nedprioriterer er vel ikke helt det riktige valg av ord. Men det har med prioritering å gjøre. I mange år bodde jeg som andre; i hus, i rekkehus, i leilighet, eller rettere sagt mange ulike leiligheter. En periode bodde jeg og en venninne på 21 kvadrat.

Rommet i hybelhuset var lite men effektivt

Rommet i hybelhuset var lite men effektivt

En annen periode bodde jeg på 10 kvadrat, på hybelhus utleid av Helse Bergen, etter å ha kvittet meg med alt jordisk gods og gull og startet mine store eventyrreiser. På hybelhuset delte jeg bad med 25 andre og kjøkken med like mange, men jeg storkoste meg, sosial som jeg er. De lange nettene på kjøkkenet med historier og popcorn er svært gode minner. Mange av mine nærmeste venner i dag, traff jeg her. Jeg bodde der sjelden mer enn noen måneder av gangen, før jeg igjen reiste ut i verden.

Mitt stråhus på Zanzibar

Mitt stråhus på Zanzibar

Designeren og snekkeren av kibandaen, stråhuset

Designeren og snekkeren av kibandaen, stråhuset

En periode bodde jeg i bobil. Ja ikke hvilken som helst bobil, men en importert fra Tyskland med gassovn, kjøleskap, dusj og alt hva du kan tenke deg. Jeg holdt ikke ut så lenge, en sesong med vinter var nok. Jeg glemmer aldri da en venninne kom på besøk. Det var minus 10 grader ute og midt under søvnen tok gassen som drev varmeapparatet slutt. Jeg våknet av at hun sto midt på gulvet i ytterjakke og lue. Den rosa pyjamasen røpet at hun egentlig skulle ligge i sengen. “Jeg stikker jeg. Altfor kaldt her”, så hun og forsvant. Jeg lå igjen med rim på hodeputen.

Bobilen et sted i Øygarden en kald vintermorgen

Bobilen et sted i Øygarden en kald vintermorgen

Jeg føler meg virkelig som haren som finner hus under hver en busk. Jeg slår meg ned, og vips så er det mitt nye krypinn. Jeg faller til ro hvor enn det måtte være. Stråhuset på Zanzibar er et helt kapittel for seg. Ja hvert eneste krypinn er et eget kapittel må vite. Min siste bopel og verdt en bok; bofellsesskap. “Er ikke du for gammel for slikt”, spurte mine venner. Men det var FØR. Nå er det ingen som spør. Jeg har igrunnen aldri i mitt voksne liv, bodd så lenge på et sted. Hele seks år er det blitt i kollektivet. Med unntak av et par uskiftninger er tre av oss som var med fra starten av enda samboere. Det er billig å bo i kollektiv. Vi sparer masse penger ved å dele strømregninger, nettleie og andre fellesutgifter. Det er dyrt å være aleneboer. I kollektivet bor alle “reisende”, voksne kvinner. Vi har reist og bodd på alle kontinent. Det er lettere å reise fra et rom enn en leilighet du må leie ut eller et hus som trenger mennesker og som inneholder mange ting du er redd for (om du er av den litt engstelige typen). Jeg vil absolutt anbefale å bo i voksent kollektiv. Egenskaper som kreves er at du er sosial, raus, fordomsfri og har respekt for andre mennesker. Det er et utall av historier fra mitt kollektivliv.

Kalenderen i kollektivet sier noe om aktiviteten

Kalenderen i kollektivet sier noe om aktiviteten

Nå tenker du kanskje; Ja men hva tjener hun penger på? Det kan jeg godt forstå. Jeg tjener penger på å skrive, på å lage noen filmer, på å ta noen bilder og på å skrive enda litt mer. Som oftest tjener jeg ingen penger. Da må jeg ta ekstravakter på sykehjem eller være journalist i en institusjon i et par måneder. Det er også svært greit. Jeg er fri. Jeg har ingen lån eller andre byrder mange drar rundt på. Jeg føler meg priviligert som kan velge. Jeg har nok gjort utradisjonelle valg opp gjennom tidene og det er jeg veldig takknemlig for at jeg har kunnet gjøre. Det er så mye jeg kunne tenkt meg. Jeg har så mange steder jeg kunne tenkt meg å reiser. Mer av Asia. Latin Amerika, bare for å nevne noe. Jeg føler litt på at jeg må skynde meg videre. Jeg sitter her. Det er et nytt år. Hvor drar jeg, hvem møter jeg, hva lærer jeg. Bare tanken får det til å krible i kroppen. Jeg ønsker dere alle et GODT REISEÅR og jeg gleder meg til nye erfaringer, nye opplevelser og å dele det med deg.

No Responses

  1. mette

    Hei. Ble så glad da jeg leste innlegget dit. Da er det ikke bare vi som er gæærne! Vi er en familie på to voksne og to barn, barna er 9 og 11 år. Som i disse dager er er i ferd med å selge hus, båt, eiendeler og møbler, for nå skal vi bo i båt. Det kom til et punkt i livet hvor vi ble sykt lei av gjeld, materielle ting og krevende plikter. Så nå skal vi eie lite og leve mye. Men det er ikke problemfritt å fjerne seg fra A-4 livet. Vi MÅ ha en adresse ellers får vi ikke kjøpt en telefon, ei heller låne i banken, hvis det skulle bli en greie. Hvordan har du løst dette med adresse? Vi har løst det ved å leie et krypinn hvor vi får lagring til de kjæreste tingene fra ungene var små, og vi får en adresse. Men aller helst ønsker vi å fjerne oss fra alt jordisk gods og leve i pakt med naturen. Uansett, så kjenner vi en lettelse etter hvert som vi selger unna saker og ting. Som om det blir lettere å puste! Vi er superspent på det nye året. Året hvor vi skal følge drømmen, og det på tross av hva andre sier, mener eller tror. Ja, vi er gæærne, men de gæærne har det godt 🙂 Godt nytt år. Kos deg max i livet…. Klem fra mette johanne

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Gåduhem så spennende og så modige dere er!! Jeg støtter dere full ut. Ungene kommer til å lære en masse ting og få opplevelser andre bare drømmer om. Heldige de. Er det ikke mulig å ha en co adresse til et familiemedlem? jeg sto lenge i folkeregisteret som ; Uten fast bopel. Haha. Litt pinlig når jeg kom på legevakt eller hva det måtte være, men det gikk seg til igjen. Jeg husker egentlig ikke at det var et større problem for jeg får ikke lån i banken uansett, hehe 🙂
      Hvor i landet bor dere? Jeg kunne nå virkelig tenkt meg å truffet dere. Kanskje vi kunne laget en sak på det….. Det er såååå utrolig flott at dere bare GJØR det andre tenker! STIIIIIILIG 🙂 Tusen takk for at du skrev til meg. Skal dere blogge underveis?

      Reply
      • mette

        Hahahaha….litt gøy å være UFB 🙂 Men vi må ta hensyn til ungene og skole. så da må vi ha en adr. Men vi skal bo i båt. Og vi skal ha hjemmehavn på Tjøme hvor vi bor. Vi skal kjøpe en 48 fot stor båt, som dekker de fleste behov. Milde makrell, jeg må begynne å vaske opp igjen. Null oppvaskmaskin…… Vi kan kun ha to sengesett per pers, og jeg må stoppe å shoppe. Vi må tenke helt annerledes, men det har vi godt av. Ungene holder på å sortere leker, og det er rart for dem. Men vi tror de vil like å ikke ha for mye. Alt blir litt mer oversiktlig, lissom. Men vi skal ikke ta de lengste reisene. Hovedmålet er å bryte ut av A-4 bobla……Hurra! Vi har en sønn med diagnosene, Adhd og Tourettes. Og hovedtrøbbelet hans er da ting blir uforutsigbare. Nå er hele livet hans uforutsigbart, og han sliter. Men han ønsker sterkt å gjennomføre, og det er så stort. Tror dette er ekstra sunt for ham. Jeg har planer om å starte en ny blogg som kun skal handle om vårt nye liv. Vi får se.. Men blogge skal jeg 🙂 Hva tror du om katt med redningsvest? Kanskje det blir den største utfordringen 🙂

      • Dit Peppern Gror

        Hahaha! ja katten vil nok gi dere litt hodepine 😉 dekkskatt. Så spennende med sønnen deres og å se hvordan det blir for ham med en ekstra utfordring. Jeg antar dere er litt sjøvante, slik at selve det å bevege seg rundt ikke blir et problem, men som du skriver; det er ikke avstandene som er målet, men selve reisen/forflytningen. Dette blir spennende å følge med på! Jeg gleder meg allerede. Jeg har nå fått tilbud (etter denne bloggen) om å kjøre en scooter fra Kreta og hjem hit, dekket reise og opphold! det kan jo virkelig bli et eventyr!! hahahah! spørst om jeg ikke bare blir der nede på en gresk øy…. et morsomt prosjekt synes jeg…..

      • mette

        Det må jo bli litt av en opplevelse å kjøre scooter fra Kreta til Norge? Så gøy…. Ja, vi er veldig sjøvante, så den biten er grei. Katten er jeg mer usikker på, men vi får trikse det til slik at hun kan bli med oss. Lykke til med prosjektet. Jeg hadde blitt igjen på en gresk øy, for her hjemme er det så mørkt, mildt og ustadig vær. Kos deg

      • Dit Peppern Gror

        Hei igjen Mette.
        Jeg ble veldig fasinert av din historie om å flytte i båt og den tanken om å skulle roe ned og ikke minst å se hvordan det går med katten 😉 Nå har jeg, i samarbeid med Novemberfilm, som også produserte Dit peppern gror, gang på en serie om Eventyrfamilier og det må en vel kunne si dere er….. Hvor er dere i prosessen? Hadde vært så kult å snakket med deg/dere. Håper å høre fra deg 🙂 Ha en strålende dag 🙂

      • bareenhusmor

        Hei! Vi venter på bud på huset 🙂 Vi venter på å få kjøpt den rette båten 🙂 Mens vi venter, selger vi unna….. Vi gleder oss, og vi kan nesten ikke vente med å bli kvitt hus, ting og tang. Ungene er like utålmodige som oss, og katten, Pilla, aner fred og ingen fare. Vi har fått hjemmehavn/båtplass i havna her vi bor-dobbel båtplass om jeg må be, så det er klart for vår nye bolig. Men fy så mange hinder og utfordringer det er i denne prosessen, men jammen er det fine erfaringer å ha med seg. Vi lærer mye om systemet, Norge, og vi blir veldig bevisst hva vi ønsker. Hadde aldri trodd det skulle være så mye greier å leve på en annerledes måte, men det er det, gitt. Men vi står på, og vi gir oss aldri. Det er nemlig for sent å snu, heldigvis. Ja, vi er med på alt som er gæærnt og annerledes, så regn med oss 🙂 Ring med gjerne på tlf 41294555
        Ha en super dag. Hilsen mette johanne

  2. Randomjenta

    Fascinerende å lese! Jeg blir alltid så glad når jeg hører om folk som ikke lever A4-livet slik som “alle” andre. Jeg vil tro du har utallige spennende historier å by på fra alle stedene du har bodd og reist. Det er jo disse minnene og opplevelsene som virkelig betyr noe i livet, og ikke de materielle godene de fleste ønsker å menge seg med. Ønsker deg et riktig godt (og opplevelsesrikt) reiseår!

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Tusen takk for fin tilbakemelding. Jeg har et utall av historier i mitt hode og noen ganger lufter jeg noen av de 🙂 Opplevelser er LIVET. Matrielle ting har lite med livet å gjøre, det er kun ting vi omgir oss med som selvsagt gir oss glede i noen grad, ofte en kort stund dessverre. Jeg satser på flere eventyr og sier takk for at du gidder å lese 🙂

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published.