Det er tidlig morgen i Luxor, solen kaster skygger på husbåtene som ligger langs Nilen. En flokk småfugler flyr fra et palmetre og slå seg ned i mangotreeet i hotellhagen på hotel Iberotel. I det fjerne høres hese eselrop og hunder som gjør. En luftballong er i ferd med å ta av og siger sakte opp mot horisonten overNilen.

image

Nilen som gir liv til hele Egypt. Langs elvebredden går kuer og beiter. Det er varmt, steikende varmt. – Jeg kan ikke huske at det har vært så varmt i september tidligere, sier den vennlige og travle guiden Salim. -Han sier også; “Its up to you, OK, OK ” om og om igjen i den skurrende mikrofonen i turistbussen som frakter oss journalister og bloggere rundt i heten. En slik gruppe med rundt 40 individualister er ikke enkel å ha med på tur. Alle og enhver har sine egne ønsker og ikke minst mener vi noe om alt og intet. Den eldre, danske journalisten sier hysj og “I want to speak to you in private” opptil flere ganger. Men det skal sies; hun er en av de sprekeste av alle individualistene og sleper seg opp og ned av alle serverdighetene vi tilbys.

image

Programmet er tett, så tett som antall mennekser i Kairo hvor vi kjøres rundt i buss. Bak bussen kjører en pickup. På planet sitter væpnet politi. Jeg føler meg beæret og får en litt sånn “viktig person-på-vei følelse”, men forstår at det er, som guiden sier; “For your own security”.

Kairo politi i bil

Svært få av oss får kjenne pulsen på Kairo, byen som aldri sover. Det sies at enten elsker du Kairo, eller så hater du den. Jeg tror jeg elsker den. Vi isolerte, priviligerte sover to netter på Hotel Mariott som ligger i den fasjonable bydelen Samalek, som igjen er en liten “øy” midt i den store fasinerende byen.

image

Det er sus i veggene på Mariott og suset blir ikke mindre når selveste The ministry of Tourism in Egypt Hesham Zaazoua kommer anstigende. – Welcome til Egypt, sier ministeren som skal vise seg som en meget klar og sympatisk mann. Han holder et informativt moete. Han har selv vært minister både under den forrige president Mursi og nå under den nye presidenten Sissy. – Jeg gikk selv på gaten for å demonstrere mot min egen regjering, forteller han. Han forteller også at han skal på turne i Europa. – Are you going to Norway, spør jeg under pressekonferansen. Han rister på hodet. – Not this time, sier han og smiler. Ja jeg synes nesten han blunker et øyeblikk der. Jeg benytter anledningen til å invitere ham. – Thank you, I would really like to visit Norway, sier han. Etter at seansen med billedtaking, i den vistnok berømte trappen på hotell Mariott er over, og det er tid for å ta farvel sier han; “See you in Norway”. Jeg angrer enda på at jeg ikke gav ham mitt mobilnummer.

The Minister of tourism in Egypt og vi andre

The Minister of tourism in Egypt og vi andre

I Giza, hvor pyramidene bor, blir folk lurt. Skammelig lurt. Du kommer ikke ut av døren på bussen før selgerne og kamelmennene er over deg. – Cotton, real egyptian cotton, silver, real silver, this is my camel, his name is Ali Baba, sier andre. Naive nordmenn på tur må være en inntektskilde på linje med minst en årslønn. – Jeg betalte 300 for å få lov å komme ned av kamelryggen, forteller en av bloggerne fra gruppen min. Hun ble skamlurt, men synes selv det var verdt det. Hun fikk oppfylt sitt mål om å komme ut av sin komfortsone og sitte på kamelryggen, selv om ønske var en liggende kamel, men måtte være med på en skremmende ferd, helt ufrivillig. Kameleieren visste hva han gjorde da han ba kamelen reise seg. De vet hvordan de skal skvise pengene ut av de fulle lommebøkene til besøkende. SLike episoder lager historier, gode historier, både for bloggere og journalister, men moralen er kanskje ikke å ha så mye penger i pungen når en skal til GIza.

Giza kaos til blogg

Det er vanskelig å bane seg vei forbi de ivrige og til dels plagsomme guidene. At de er plagsomt pågående er forståelig med bakgrunn i at svært mange av dem sliter fordi revolusjonen i 2011, og en del andre uheldige situasjoner, førte til redusert turisttrafikk. Etter revolusjonen mistet Egypt hele 70 prosent av turistene fra hele verden. Det gjør noe med hele samfunnet. Men la deg ikke skremme av innpåslitne selgere. Pyramidene og Sfinxen er stor magi. Få deg en lokal guide som snakker godt engelsk og ha litt god tid slik at du virkelig kan ta inn over deg hvor du befinner deg og har tid til å se for deg tiden langt, langt tilbake hvor alle disse underne skjedde.

image

Pressetur pyramideselfie

image

Ahmed solgte alle kamelene sine

– Jeg har valgt å selge alle kamelene mine, forteller den tidligere kameleieren Ahmed meg. Nå tar han tilfeldige oppdrag som guide for grupper og privatsoner. Pengene fra kamelene kommer godt med når han skal gifte bort sin datter. – Nå skal jeg pensjonere meg og leve et rolig liv. Kanskje jeg kan reise ut i verden, ut fra Egypt, bort fra pyramidene og leve det gode liv. Kanskje du kan bli min kone nummer to. sier han og ser på meg. Det er lov å drømme, tenker jeg.

image

Om kvelden spiser individualistene middag på en av de utallige opplyste båtene som ligger fortøyd langs Nilen. Utsikten over Kairo og Nilen er fantastisk, og lyset vakkert, idet solen går ned. Tidligere på dagen har vi spist lunsj på Hotell Mercure, lokalisert like ved pyramidene.

Mercure hotell

Ingenting aa klage paa naar det angaar utsikten fra Mercure

Hotellet har en flott badeavdeling og utsikt til pyramidene. På hotellets takterasse steiker solen og inne steikes det også. De fem grillene med kull, som bæres inn i det ikke helt store lokalet, avgir så mye røyk at vi lunsjgjestene etter hvert får problemer med å puste. I det jeg skal ta min første bit av det godt tilberedte kjøttet går brannalarmen, uten at noen tar særlig notis av det. De smilende og vennlige kelnerne smiler fortsatt og vi gjester har nok med å få i oss maten.

Mercure lunsj royk

Roeyken begynner aa legge seg under lunsjen

Heldigvis har vi, som vanlig, fått servert en rekke forretter. Tallerken på tallerken bæres inn på bordet. Det er kjøtt pakket inn i vinblader, små salater, pølser, små stykker med lever og humus i alle farger, tilsatt ulike smaker. Første kvelden på hotell Mariott i Kairo, trodde vi dette var selve måltidet og kastet oss over alle rettene. Da hovedretten kom var mange av oss allrede mette.

Egyptian_food1

egypitsk mat2

Tilbake på cruisebåten får vi servert fisk og ut av de store høytalerne strømmer romantiske, amerikanske svisker ispedd lationorytmer. Fisken er innfrir ikke til forventningene og musikken ville vært perfekt om jeg var på bryllupsreise, men det er jeg ikke. Det er allikevel fint aa sitte paa Nilen og se smaa baater og store baater sige forbi.

Det er lite romantikk over en hektisk pressereise. Pulsen står konstant i “go girl” modus og etter en dag føler jeg at oppholdet har vart en uke. Egypt har mye å by på og det er umulig å få med alt på en uke. På båtens dansegulv farer en mann rundt med lysende “skjørt” og i bakgrunnen skytes det opp raketter som lyser opp himmelen over Nilen.

image

På nabostolene sitter to kjekke, danske golfmenn riktig antrukket. De tilbyr meg et glass hvitvin og om jeg så var hyperallergisk ville jeg sagt ja til det blanke innholdet. Alkoholen flyter ikke i det muslimske Egypt. Du må gå på store interasjonale hoteller eller andre steder hvor turistene vanker for å få deg et glass eller to. Et glass vin her koster like mye som i Norge. Det produseres faktisk vin i Egypt. Jeg har smakt den roede og den var god. Jeg haaper aa faa besoekt en vingaard her nede.

marriott-hotel-omar-khayyam-casino1

Telefonen ringer på Hotell Marriott. Det er alarmerende tidlig. Klokken på bordet viser 03.00 og det nærmer seg avgang for vår flight fra Kairo til Luxor. En gjeng trøtte pressefolk og bloggere løper rundt i de utallige gangene og inn og ut av de utallige heisene som kun lar seg styre av kortet du fikk da du sjekket inn. “The lift is going up. The lift is going down” sier den monotome stemmen i heisen, flere tusen ganger i døgnet. Hotellet er svært rause med frokostboksene de deler ut før solen enda har stått opp over Kairo. Det minner mer om kakeboksen jeg fikk da jeg hadde konfirmant, enn bokser med frokost til en ikke helt apetittklar journalist som er trøtt i tryne. Jeg grabber med meg noen tørre brød, spiser en yoghurt og stapper en juice i den eller fra før fulle vesken før jeg igjen inntar bussen og før igjen guiden Salim sier; “Goog morning, Ok and Its up to you”. Luxor tar imot oss med enda mer hete enn i Kairo. Nå er folk trøtte, men programmet tar ikke hensyn til slitne pressefolk på tur.

luxor thomb of tut ankh amun      luxor inne i tomb

Etter landing i Luxor løper vi rundt i Kongenes Dal, hvor vi skuer det ene gravkammeret etter det andre. Det er langt å gå. Ned og opp, ned og opp. Noen kommer ut hvite i tryne, noen er rød og noen hiver etter pusten, mens andre smiler. Langs veggene er det malt fantastiske veggmalerier. Jeg kan se ulike gjennkjennbare dyr, malt i vakre farger. Det er nesten litt vanskelig å forstå hva jeg ser. At jeg går her og ser på bilder som er malt i år 1800 FØR Kristus er jo så pass vilt at det går liksom ikke helt inn. Inn i det opphetede hode som ikke har fått mat siden midt på natten og som egnetlig bare lengter tilbake til bussen med aircondition. Det ender med at “Its up to you – guiden” skaffer oss et av de mange “togene” som frakter turistene inn i dalen, til å ta noen av oss tilbake til bussen hvor den kalde airconditionvinden blåser og hvor vi igjen kan puste.

image

Takk til Hotel Marriott for de små brødene som kom i den store frokostboksen. Jeg graver enda dypere og finner medbrakt maldonsalt og en liten boks honning. Sjelden har et slikt herremåltid smakt bedre. Jeg deler saltet med en kollega, May Liss, og etter en times tid er vi begge klar for nye utflukter og eventyr. Den store bussen med de slitne individualistene ruller videre. Ut av Kongenes dal og helt til Tempelet Hatshepsut. Det er en annen historie. More to come…….

Les mer om Egypt:

http://en.egypt.travel/

Les mer;Bydelen Zamalek; www.touregypt/featurestories/zamalec.htm

Hotell Marriott oser av historie.

http://www.marriott.com/hotels/travel/caieg-cairo-marriott-hotel-and-omar-khayyam-casino/

Giza, der hvor pyramidene bor : skaff deg en god guide som snakker godt engelsk. Ta med mye vann, niste og noe salt. Naar du svetter mye forsvinner saltet ut av kroppen. Ha gjerne paa deg en hatt eller skjerf. Det blir svaert varmt og tusle rundt i Giza.

Leave a Reply

Your email address will not be published.