Da Hallgeir Berge, som arbeider frivillig på Arna Asylmottak, fikk høre asylsøker Mehalet Worku Arega sin dramatiske historie bestemte han seg for å reise til millionbyen Addis Abeba i Etiopia for å leite etter nåla i en høystakk. På mirakuløst vis fant han den. Nå er han tilbake for andre gang for å møte dem han fant.

Foran meg på den lille kafeen sentralt i Addis sitter ektemannen til Mehalet, Josef, som brått og brutalt ble koneløs og alenepappa til to små barn en junidag i 2011. Han er tydelig mistenksom og ser seg stadig over skulderen for å sjekke om noen ukjente lytter til det han forteller.
– Jeg trodde min kjære kone og mor til mine to barn, Mehalet, var død inntil Hallgeir Berge ringte meg og sa han var hennes venn og at hun levde på et asylmottak i Norge. Josef starter å gråte, men tar seg inn igjen.
Historien frem til kafebordet i Addis er lang og dramatisk.

hallgeir og ungene

Hallgeir sammen med ungene

Motvilje mot sin kones aktivitet
Josef forteller at han ikke likte at Mehalet var så politisk aktiv i organisasjonen ingen engang tør å nevne høyt i Etiopia; Ginbot 7.
– Jeg likte ikke at hun var aktiv i denne organisasjonen. Etter at vi fikk barn ble frykten enda verre og jeg var alltid redd for at hun skulle bli arrestert.
Den frykten skulle vise seg å være reel.
– Jeg glemmer aldri den dagen politiet kom hjem til oss. De ransaket huset, brukte vold mot meg og kastet meg i arrest. Jeg forsto ikke helt hva som hadde skjedd, men antok at Mehalet var fengslet.Jeg fikk aldri vite hvilket fengsel hun satt i. Den dagen forsvant freden fra hele vår slekt og fra meg og mine barn.

Livet for Josef ble snudd på hodet.
– Jeg følte jeg var kommet til helvete. Etter en måned slapp jeg fri fra fengsel. I mellomtiden hadde familien min tatt seg av ungene. Nå måtte jeg prøve å stable på beina et liv for meg og dem. Nasrawit gråt mye og ropte på mamma. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, vi bare gråt sammen.  Binniam var så liten at han ikke forsto hva som var skjedd.

Hallgeir i samtale med Josef

Hallgeir i samtale med Josef

De kan ikke forstå politikk
Josef som er protestant, og troende, forteller at han ba til Gud hver bidige dag om at Mehalet måtte være i livet og at de engang igjen skulle få være sammen.
– Jeg har prøvd så godt jeg har kunnet å gi ungene en form for trygghet. De har hele tiden gått på skole, selv om vi har flyttet en del rundt for at jeg ikke igjen skulle bli arrestert. Jeg er alltid litt engstelig for barna når de ikke er sammen med meg, men jeg har prøvd å la dem få være som barn flest. Ungene vet enda ingenting om hvorfor mamma ble arrestert. De kan jo ikke forstå noe om politikk.

På bordet bak oss sitter Hallgeir og spsier pizza med de to barna. De er svært høflige, som etiopiske barn flest, og viser stor interesse for spillene Hallgeir har på telefonen. De virker trygge, svært våkne og etter hvert som vi bli mer kjent hopper de opp på fanget og gir oss alle både smil og varme klemmer.

Et svært sterkt møte
Hallgeir forteller at møte med den lille familien er noe av det sterkeste han har opplevd.
– Da Mehalet fikk avslag for tredje gang bestemte jeg meg for å reise ned å møte familien selv og for å se om han kunne finne dokumenter , bilder og lignende som kunne dokumentere Mehalet sin historie. Jeg har selv vært vitne til hvor mye hun har lidd. Hun har aldri klart å være med på norskundervisningen jeg driver på frivillig basis på asylmottaket fordi hun har sterk migrene, noe hun ikke hadde før hun brått og brutalt ble skilt fra mann og barn.

I dag er det andre dagen Hallgeir møter den lille familien.
– Vårt første møte foregikk på et kjøpesenter i ly av en vegg. Josef var svært skeptisk og tydelig nervøs. Han skalv over hele kroppen og brøt ut i gråt flere ganger under samtalen. Etter hvert som samtalen løsnet fikk jeg hans historie. Han har mer eller mindre levd i skjul siden Mehalet ble arrestert.

Binniam snakker med sin mamma i telefonen

Binniam snakker med sin mamma i telefonen

Skeptisk og redd
Josef var også skeptisk til undertegnede som journalist, men gikk med på å møte meg fordi det kan bety noe for saken til Mehalet, som igjen kan føre til at familien blir gjenforenet.
– Jeg er, som du ser, mistenksom mens jeg sitter her og snakker med deg. Da jeg første gang snakket med Hallgeir på telfonen fryktet jeg at det var noen som var ute etter meg, eller som spøkte med meg. Jeg kan nesten ikke beskrive mine følelser da jeg forsto at Mehalet var i livet på en helt annen kant av kloden. I det ene øyeblikket var jeg svært skeptisk, i det neste ville jeg bare juble over at jeg igjen hadde funnet min kone og mor til mine barn. Vi snakket både lenge og vel og da vi var ferdige måtte jeg klipe meg i armen for å forstå at dette ikke var en drøm. Jeg fikk ikke sove den natten.

Guds budbringer
Josef sparer ikke på superlativene når det gjelder Hallgeir.
– Når jeg først forsto at Hallgeir bare ville meg godt kan jeg beskrive ham med to ord; Gods messanger – Guds budbringer.
Han fortsetter å si; “May God bless him” og “Dette er et mirakel”, opptil flere ganger.
Alle rundt bordet får tårer i øyene. I tillegg til meg og Josef er også barndomsvennen til Mehalet, Tewodros, som var den som oppsporet telefonnummeret til Josef. Også Tewodros ønsker å være anonym på grunn av frykt for myndighetene.
– Jeg er så inderlig glad for at jeg kan få være med å hjelpe denne lille familien til igjen å få møte hverandre. Da jeg fikk vite at Hallgeir hadde vært rundt og leitet etter Josef og ungene tok jeg kontakt med en eldre dame som familien hadde vært leieboere hos. Jeg fikk vite at Josef pleide å ringe hver 8 januar for å ønske henne god jul. Spenningen var derfor stor når datoen kom og ganske riktig så ringte Josef og jeg kunne videreformidle kontakten til Hallgeir.

Hallgeir og Binniam

Hallgeir og Binniam

Utsatt seg selv for fare
Tewodros har selv utsatt seg for fare for å hjelpe til med å spore opp dokumenter som kan bekrefte Mehalet sin historie.
– Jeg gikk på politistasjonen og bestakk en av betjentene slik at jeg fikk kopi av papirene som ble utstedt i forbindelse med Mehalet sin rømning fra fengselet, forteller han.

Mens vi sitter på den lille kafeen ringer Hallgeir Mehalet som sitter på asylmottaket og er svært spent. Begge ungene får snakke med mammaen sin. TIl slutt er det Josef sin tur.
– Her er alt godt. Ungene vokser, er flinke og friske. Ikke tenk for mye, vær sterk, sier han til sin kone som sitter på et asylmottak i en helt annen virkelighet.

Hallgeir smiler fra øre til øre og er tydelig både rørt og glad.
– Dette er helt ubeskrivelig stort. At jeg skulle finne denne lille familien i en storby med nærmere åtte millioner mennesker er jo ikke noe mindre enn et under. Josef er tydelig mistenksom, men etter hvert samvær blir han tryggere. Savnet er tilstede hos alle og nå gjenstår det å se om vi har nok dokumentasjon på at Mehalet har krav på beskyttelse. Etter at jeg fikk Mehalet sin historie har jeg aldri vært i tvil på at det her er begått en feil. Etter dette møte er jeg helt sikker.

Mehalet selv sier på telefon fra Norge;
“Det Hallgeir har gjort er helt ubeskrivelig. Nå håper jeg at norske myndigheter tror på min historie og at jeg igjen kan få møte min mann og mine etterlengtede barn. Ingen mor reiser frivilleg fra sine barn.
På spørsmål om det er noe hun vil si til oss har hun ett ord; “Takk”.

Nasrawit i lykkehjulet

Nasrawit i lykkehjulet

I lykkehjulet
Dagen derpå drar vi til en fornøyelsespark i Addis. Hallgeir ønsker at ungene skal få noen gode opplevelser sammen med sin far og ham.
– Jeg har nå vært sammen med denne fantastiske familien i tre dager på rad og jeg er allerede blitt svært glad i dem. De erså imøtekommende og kjærlige.
Han tar de to ungene i hånden og går mot rutsjebaner og huskeapparater. Ungene koser seg. Pappa Josef ser på ungene sine og smiler. Han er tydelig stolt over sine små der de utfolder seg.
I en liten pause på en av benkene spør jeg Nasrawit hva hun husker av mammaen sin.
– Jeg husker at vi var på besøk i en slik park som dette og at vi satt sammen i lykkehjulet, forteller den lille, spede jenten med små fletter som danser rundt hodet. Denne gangen ønsker hun også en tur i lykkehjulet, men nå er det kun pappa som er med.
På spørsmål om hvorfor hun ønsker så sterkt å se mamma igjen, svarer hun klart og tydelig; “Fordi jeg trenger henne”.

Det er det opp til norske myndigheter å bestemme.

En hilsen fra Nasrawit til mamma

En hilsen fra Nasrawit til mamma

Leave a Reply

Your email address will not be published.