Så var atter et opphold på krydderøyen Zanzibar over og som vanlig har jeg opplevd mer på en måned enn jeg vanligvis opplever her i Norge på et år. I tillegg har jeg møtt utrolig mange spennende (og rare) mennesker som Hans fra Nederland som sier Zanzibar er på vei nedenom og hjem, kokken Patrick fra Sverige som ønsker å lage en TV serie om mat i Øst Afrika sammen med meg, Salim fra Zanzibar som skaffer presidentens sønn kvinner selv om han allerede har en kone og fire barn, min egen advokat som sier; “Dont fall in love in this island, because you loose your common sense”, min gode venn Spiky som er en hund og som blir jaget og plaget av lokalbefolkningen fordi han er hund, Maya fra Tyskland som ønsker å starte et kunstprosjekt på Zanzibar fordi hun er en vannkunstner, en kvinne fra Bergen som har giftet seg på Zanzibar og fikk kultursjokk i møte med øyen, min motparts kvinnelige advokat som opplevde at hennes mor drepte hennes far og så videre og videre.

image

Den skjønne hunden Spiky som aldri får fred til bare å være hund

Jeg får nesten panikk når folk spør meg om hva de skal gjøre på Zanzibar. Jeg vet ikke hva de skal gjøre. Jeg har aldri gjort det turister gjør, så når under dette oppholdet skulle bli intervjuet av en norsk journalist fra et norsk ukeblad, så måtte jeg forhøre meg med de norske helsearbeiderne som arbeider og bor på øyen. De kunne tipse meg om hoteller og steder som var verdt å besøke som turist. Det jeg har kunnskap om er hvordan de lokale lever sitt liv og hvordan de bor. Om landsbylivet.

Om dere tror det store bygdedyret er unikt for Norge tar dere feil. Her er “sladder” en del av den verbale kulturen. På godt og vondt. De fleste har ikke TV hjemme så den muntlige historie er gull verdt. Har du noe å fortelle, da er du interessant og folk lytter ivrig til den ene historien etter den andre. Historiene er ofte, som øyen selv, krydret med fantasi og magi. Sannhetsgestalten er det ingen som bryr seg om. En historie er en historie, sann eller usann.

Det magiske Stown Town

Det magiske Stown Town

Jeg er priviligert som får anledning til å delta og kjenne på det lokale livet. Jeg har alltid bodd lokalt. I starten, for syv år tilbake, bodde jeg i den lille kibandaen min, stråhuset mitt, hvor jeg kun hadde et hull i bakken til do, ingen vann (måtte bære det selv) og selvsagt ingen strøm. Jeg laget mat på kull og oljeovn. Aldri har stjernene vært så klare. Uten strøm. I bekmørke ser du den afrikanske stjernehimmelen så mye bedre enn steder hvor lyset fra ulike kilder strides om å skinne omkapp med stjernene. Jeg glemmer aldri utallige kvelder foran bålet. Noen ganger hjalp månen til med sitt nærvær, andre ganger, når månen var nesten borte, var det mørkt som i graven og umulig å finne veien på de små sandstiene som enten førte til havet eller til den lille landsbyen hvor steinhusene sto hulter til bulter og hvor kvinnene satt utenfor og kokte mandazi eller mkate – smultboller og brød jeg kunne kjøpe for en slant og to.

Lokale steinhus i landsbyen

Lokale steinhus i landsbyen

For å komme til den lokale baren, måtte vi gå i over en time.Det var ingen vei, mer en krøttersti full av stein. Når vi endelig kom frem var det sitteplass til fire og en lykt som lyste godt nok til at vi fikk sett hva vi inntok av flytende væske. Så var det å finne veien tilbake, slå ut myggnettet og sove ute til solen sto opp. Aldri glemmer jeg disse morgenene hvor solen så vidt var kommet opp. Morgenlyset som falt gjennom nettingen som omringet madrassen jeg hadde lagt ut på den lille verandaen. Uten strøm fantes ingen vifte og uten vifte var det ingen vind. Den lille trekken som fantes gav en pause slik at jeg fikk slått en kanga, et tradisjonelt klede, om kroppen og i et kort øyeblikk kunne føle frysninger før jeg igjen sovnet. Romantisk ja, men noen ganger løp en rotte forbi, eller en edderkopp, eller jeg våknet av at bush apene satt på gjerdet som omgav verandaen. De skvatt like mye som meg og ingen kan ane hvilken lyd en slik liten ape kan lage før en har opplevd det. De skriker så det skjærer inn i ører som halvsover, men som med ett våkner. De sitter der med de lange halene og de store øynene og glor på meg mens jeg sover. Normalt befinner de seg i palmetoppene og om kvleden hopper de fra tre til tre. Jeg liker å brenne bål, men apene liker det slett ikke. De blir blendet av lyset.

En Bushbaby

En Bushbaby

Jeg har så utrolig mange minner fra mine år. Minner fra det lokale livet sammen med de lokale gjestfrie, skjønne menneskene. Kanskje det er på tide å formidle noe av dette. Jeg har ingen ro til å skrive en hel bok, men korte historier muligens. Jeg har også tenkt på om jeg kan innlemme min lokale kunnskap mer hen imot turisme. Jeg vet at de fleste ønsker seg “lokal erfaring” selv om de kun er på reise i noen korte uker. Kanskje du, min leser, har noen ideer til hva du kunne tenkt deg å oppleve under et opphold på krydderøyen? Selvsagt er det viktig å få med seg det som jeg kaller “turistting” også. Som kryddertur og rundtur i Stown Town. Men hva med et besøk i en lokal familie eller på fisketur med den lokale fiskermannen, eller på besøk hos en tradisjonell medisinmann eller på trommeseremoni, eller på andre typisk zanzibarske seremonier eller på kokekurs med lokale kvinner. Kanskje jeg kunne samarbeide med noen andre som ivaretar den biten med selve reisen, som flybilletter og så videre. Bare en tanke og to…… Takk for at du leste og kom gjerne med noen ideer eller andre innspill. Det setter jeg stor pris på.

Lokal fiskermann

Lokal fiskermann

Nungwi i nord har de fineste strendene

du kan leie en dhow hos lokale fiskere

No Responses

  1. Tayla Bekkelund-Schultze Jaiteh

    Utrolig bra skrevet Eli. Du bør absolutt gjøre et hopp inn i turismen, jeg er sikker på at alle som får din anbefaling og hjelp vil glede seg over en slik tur 🙂
    Så mye liv og glede det ser du som du kaster rundt deg så må det jo bare bli bra !

    Jeg er ganske sikker på å se mer til deg i årene som kommer 🙂 🙂

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Tusen tusen takk Tayla! Det inspirerer det du skriver. Ja jeg kunne godt tenkt meg å tilby mine tjenester, men orker liksom ikke tanken på alt det formelle rundt en reise, som flybilletter etc. Skulle kanskje inngått et samarbeid med et reisebyrå….. det kan jo være en ide. Jeg håper og tror at du får se mer til meg også. Tiden vil vise… i mellomtiden gjør jeg så godt jeg kan 😉 hehe. Ha en strålende fin dag hvor du er. Stor klem

      Reply
  2. Jane Øvereng

    Flybilletter klarer folk å fikse selv, men en lokal guide som tar oss med til det ekte Zanzibar og får møte de ekte menneskene hadde vært gull verdt. Bli en lokal guide som møter folk der nede for så å ta de med rundt en uke eller to 🙂 Jeg ville feste i den lokale baren, vært på fest hjemme hos de lokale, lært meg kokkekunst fra kvinnene og beundret de lokale fiskerne.

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Kult! ja de fleste klarer å bestille billetter selv og jeg kan selvsagt anbefale selskap og rute etc. Alle veier fører til Rom, men noen veier er billigere 😉
      Ja jeg kunne kanskje satset på å være guide, men du vet når det er så få som reiser og ikke samlet, så kan det bli lite jobb, for å si det sånn, så sånn sett så er det kanskje lurt å samarbeide slik at det ble en hel gruppe. Takk for at du synes forslagene til aktivitet var bra. Å feste i den lokale baren som nå har utvidet til sånn ca 20 stoler og fått strøm er fremdeles artig og alt det andre kan jeg ordne. Å så morsomt det kunne blitt….. 🙂 Takk for tilbakemelding Jane 🙂

      Reply
  3. Nattugla

    Tenker at du er skikkelig tøff som reiser slik – og bor blandt de lokale 🙂 Riktig såå tøff er ikke jeg, men Zanzibar er virkelig et sted jeg kunne reist til. Får enda mer lyst etter å ha lest bloggen din. Inspirerende og artig. “Melder meg på” en sightseeing med deg any day. Høres ut som du kan fortelle og vise oss mer av det ekte. Det er noe med å organisere reisen og opphold helt på egen hånd – elsker det. Nesten like gøy og spennende som selve reisen syntes nå jeg. Men de å kunne ha en guide på bestemmelsesstedet – om man reiser litt uttafor, ja det hadde absolutt vært tingen. Uansett hva du velger gjøre – sikker på at det er mange tips å hente fra alt du skriver. Kanskje jeg kommer til Zanzibar engang 😉

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Tusen takk for flotte ord og for at du ble inspirert av å lese. Jeg tenker mer og mer på dette med reiseopplegg. Jeg er en type med hundretusen ideer, men ikke alt blir noe av 😉 men om det ikke blir NÅ, så blir det kanskje senere. Zanzibar er et sted flere og flere skandinavere kommer til å reise. Ja det er spennende å oppleve det lokale. Kanskje en kombinasjon mellom turist og lokal kunnskap vil være fint. Jeg planlegger å reise tilbake over nyttår. Foreløpig er jeg har og skal jobbe en måned i Helse Bergen på Avd for internasjonal helse, så arbeidsoppgavene mine er varierte og hurra for det 🙂 Håper du får en fredelig og fin jul og JA kanskje vi treffes på Zanzibar siku moja – en dag 🙂 Tusen takk for kommentaren 🙂

      Reply
  4. Monika

    Bergenseren er fremdeles lykkelig gift og kultursjokket skremte meg ikke vekk. Reiser ned igjen i sept og blir i 3 mnd denne gangen 🙂

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Å så bra! jeg er litt lei for tiden men skulle ha vært nede og ordnet opp i eiendomsprosjektene mine. Men men….. Håper du fortsatt du kommer til å kose deg på krydderøyen. Det er lett å bli “forelsket” i den magiske stemningen 🙂

      Reply
      • Monika

        Ja, det er det! Jeg skulle jo aldri i hele mitt liv sette bena på Afrikas kontinent. Så blir jeg bokstavelig talt stup forelsket i Zanzibar. 😉

        Husker du snakket om disse eiendommene som det var så styr med. Håper det ordner seg! Også må du ha riktig god bedring 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.