“Jeg ønsker meg en sykkel”, nærmest hvisker 13 årige Wilfred meg i øret. Han ser ut som en helt vanlig 13 åring, Wilfred. Han er rund i kinnene og smiler sitt vakreste smil. Han setter de store, brune øynene sine i meg og jeg lar meg sjarmere.

«Siden du har vært så flink til å passe på fotballen jeg kjøpte til deg for to år tilbake, skal jeg hjelpe deg med å få ønsket ditt oppfylt», svarer jeg. Wilfred vet ikke hvilken fot han skal stå på av bare glede. Jeg har kjent Wilfred siden han var syv og jeg kjenner historien hans godt. Allerede fra fødselen av lå det en hard sjebne over Wilfreds liv. Han er født HIV positiv.

wilfred

Wilfred bor på et rom, sammen med mamma Josepha som også er HIV syk og storesøster Irene som er frisk. De deler en seng. På det lille rommet har de alt de eier. En radio står i et hjørne. Det kommer sjelden lyder fra den. Pæren som henger ned i en flussete ledning fra taket, fører ikke strøm med seg. Strøm koster penger, det gjør også batteri.

”De har kuttet strømmen vår”. Det skjedde når Josepha var modig nok til å stå frem og fortelle at hun var syk. Det skjedde så mye at hun sikkert angrer på at hun var så åpen, sånn innimellom.  Høyt oppe på veggen henger et bilde av Jesus. De er kristne. Like kristne som de fleste tanzanianere. Wilfred går i kirken og får mat slik at blodprøvene hans skal være like stabile som de alltid har vært. Det betyr at HIV viruset ligger og sover. Jeg krysser fingrene for at det skal sove lenge, veldig lenge. Like lenge som Tornerose.

Josepha nett i seng

Mor Josepha i familiens seng

Rommet er en del av et større hus. Tidligere bodde de i bakgården der hvor dyrene bodde. Nå bor de i gateplan og mamma Josepha kan bruke plattingen foran døren til sine second hand sko som hun prøver å selge for å brødfø familien med. Hun lykkes sjelden. Ofte må hun selge alle skoene og betale regningene og da er det ikke mer penger til innkjøp av nye sko.

Irene er fremdeles frisk

Irene er fremdeles frisk

«Jeg vet at jeg ikke må dele glass eller spise med samme skje som andre», sier den lille, kloke Wilfred. Han vet mye om sykdommen sin og hvilke forholdsregler han må ta. «jeg må også drikke melk, slik at blodverdiene mine holder seg fine», forteller han. Mamma Josepha er oppblåst når jeg ser dem siste gang under opptak av TV serien. Jeg ser at hun sliter. I tillegg til at medisinene er sterke gir de også bivirkninger. Jeg vet ikke om Josepha har utviklet AIDS, men hun ser sliten ut. Bivirkningene gir henne hudproblemer og andre sykdommer. Fordi medisinen er så sterk er det svært viktig at hun har god nok kost. Det har hun nok ikke.

wilfred3

Den lille familien lider. De lider fordi Josepha har vært ærlig og modig. Alle vet at hun er syk. «Det har skjedd at de har lagt avføring på trappen min, de skremmer meg og noen ganger sender de politiet på meg etter at de fremsetter falske rykter. Noen ganger nekter naboene meg å bruke toalettet», forteller hun. Det er svært hardt å få annet arbeid enn det hun selv finner på hjemme. «Jeg selger disse», sier hun og holder frem et par underbukser som vi før i tiden kalte mammelukker. Jeg ser storøyd på trusene. «Bruker kvinner denne type undertøy, spør jeg. Josepha ler, men svaret er alt annet enn morsomt;

« Vi bruker denne type truser fordi det tar lang tid å få dem av i en eventuell voldtekt». Det er livet, ikke bare til Josepha men også andre kvinner i området.

Josepha truse lav

Jeg har hatt mange fine stunder sammen med den lille familien. Jeg har hjulpet dem omtrent så lenge jeg har fartet rundt i Afrika. Jeg har hjulpet storesøster Irene til å fortsette sin skolegang og jeg har kjøpt mat, en madrass og en fotball i ny og ne. Jeg skulle så gjerne ha hjulpet mer. Jeg skulle så gjerne ha løftet dem ut av elendigheten, men foreløpig er det blitt med tanken. Det kreves litt og jeg klarer ikke alt alene. Etter alle mine år i Afrika vet jeg at det er vanskelig å stole på noen når det gjelder penger. Det er forståelig, men vanskelig å akseptere. En må derfor vite hva en gjør når en involverer seg i andres liv. En må også vite hvordan systemer fungerer og ikke fungerer.

«Kommer du noen gang til å glemme meg», spør Wilfred da jeg har spandert middag, kjøtt med grønne bananer, til ham på en lokal kafè. Det skjærer meg i hjerte å tenke på at  jeg kanskje ikke får se han på lenge. «Nei Wilfred, jeg kommer aldri til å glemme deg, jeg vil alltid komme tilbake til deg», sier jeg og det løftet skal jeg holde, om det så er det eneste løfte jeg noen gang kommer til å innfri.

No Responses

  1. inger marit edland

    fint at noen kan hjelpe dem, men er det noe hjelp vi kan bidr med til dem , får å gjøre deres liv bedre.

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Takk for kommentar. Ja det er selvsagt noe en kan bidra med. Etter TV serien er det kommet en del henvendelser og jeg prøver å organisere slik at de som vil kan støtte. For at det skal være mulig må det nesten bli med økonomisk støtte. Det er ønskelig at familien kommer ut av det rommet og inn i en bedre bolig. Alle bidrag kommer direkte til Wilfred og familien og jeg følger opp hele tiden. Kunne du tenkt deg å gi et bidrag? I så fall ville jeg selvsagt bli veldig glad……. 🙂

      Reply
      • Therese pihl

        Jeg ville også gjerne komme med et lite bidrag for å hjelpe disse skjønne og gode menneskene <3 Du gjør en fantastisk jobb Eli,og jeg vet at du vil sørge for at bidragene kommer til rette sånn de skal .
        Hvordan skal vi kunne ordne dette da.?!!:D
        Therese.pihl.

      • Dit Peppern Gror

        Hei Therese! tusen takk for positiv respons! jeg har et kontonummer i Handelsbanken som kun er forbeholdt dette prosjektet. Jeg har hatt det lenge, men liten kommer inn, så jammen ville jeg vært glad om noen ville donere litt. Jeg skal sette meg ned sammen med noen flere og se på hvordan vi kan gjøre dette praktisk og vil komme tilbake til deg i den anledning. Er du også på Facebook? jeg har notert navnet ditt. Igjen tusen takk for meldingen! 🙂

      • Therese pihl

        Hei igjen Eli! 😀
        .. Er nok påfFacebook ja!… Selv om jeg avogtil tenker med meg sjøl, ahr.. Teit.. Men sånn er jo bare det blitt 😉 he.. He.. (har meldt meg av og på igjen to ganger.., skjønner teit eller? Men går jo glipp av alt hvis en ikke har det!) så da er det bare å kjøre på.. B-) og du? Fjesbok på deg også?.. Da kan jeg sende deg en pm også.. Ang hvis det er mer sensitive opplysninger å dele som konto nr etc) Tenker jo litt sånn at en sum i mnd eventuell engangs?..)
        Blir spennende å se hva og hvordan du/dere skal få ordnet noe, så kan vi bli med å bidra! Juhu!!! Ville vært meg en sann fornøyelse. Hvertfall når du styrer hvor og hvordan det skal brukes. YOU GO GIRL!!! DA har du navnet mitt og finner meg på fb! 😀 SPENNENDE! Sweet Dreams! 😉 Therese.

    • Dit Peppern Gror

      Hei igjen Inger Marit
      Nå har vi fått organisert en liten komitee som skal hjelpe å få samlet inn noen midler slik at vi kan hjelpe Wilfred. Det er jeg som disponerer kontoen og skal ta ansvar for at ALLE pengene kommer frem, ingenting går til administrasjon eller lignende! Om du ønsker å bidra ville jeg blitt glad. Kontonummer 9525.06.24973. Tusen takk i forkant! hilsen ELI

      Reply
  2. Bente C Larsson

    En kan gjerne ikke hjelpe alle, men man må begynne et sted og jeg vil begynne med Wilfred. Etter å ha sett han i tv serien krympet hjertet mitt seg. Det er første gang jeg har kommet “innpå” et barn født med aids og det var hjerteskjærende å se hvor sårt han gråt fordi han hadde aids. Det er jo forferdelig å tenke på at det er mange ting han aldri får oppleve og det at familien trakaseres fordi de er syke, er virkelig het forferdelig. De fortjener noe bedre. Sammen kan vi gjøre en forskjell!!

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Tusen takk igjen Bente! dette må vi får til. Jeg gleder meg til å sette meg ned med deg og noen andre å se på hva og hvordan vi kan gjøre dette. Pengene er så sårt ønsket og jeg håper vi kan klare å nå et mål med å få de ut av det lille rommet de bor på per idag!!! tusen takk, så langt 🙂

      Reply
      • Therese pihl

        Stilig Bente! 😀 kjenner jeg brenner for at denne lille familien vi så vidt fikk “hilse på”.. Tenk å kunne få være med på å bidra med noe så skikkelig meningsfylt!!! Medmennesker er vi alle, om vi bor. På Sandsli eller i Kongo. Som du skriver, det er vanskelig å j
        Hjelpe alle, men jeg også kjenner jeg brenner veldig for at denne fine familien skal få et mer verdig og godt sted å bo, wilfred og mammaen som er syk, irene med beibien sin , sko butikken, og at alle må sove i en Seng..
        Jeg er selv heldig og har fått livet i gave… en donor som kunne hjelpe meg med å få nytt hjerte og dermed kan jeg leve i beste velgående og få være mamma for mine to øyenstener <3 Fantastisk… Hæ??…
        Det Jeg tror jeg prøver å få frem på en sikkert klumsette måte er at, vi er alle medmennesker og jeg vil gi og gjøre noe for andre, gjøre noe positivt i livet med mitt og la barna få være med å vise de at det hjelper og hvor viktig det er å ta vare på hverandre og ha empati med mennesker selv om de lever på andre siden av jorden under helt andre omstendigheter enn vi her i Norge. DETTE HÅPER JEG VIRKELIG AT VI KAN FÅ VÆRE MED PÅ, OG AT DETTE BLIR NOE AV!! 😀 THERESE.

  3. Dit Peppern Gror

    Wow! du har en sterk historie Therese! og takk gud for at vi har mennesker som er villig til å donere slik at du fikk livet i gave og igjen kan gi liv til to små barn!! fantastisk!!!
    Selvsagt skal du få være med å hjelpe! vi har bruk for hver og en av dere som kunne tenkte å bidra! jeg kjenner at jeg har et håp om at jeg nå kan hjelpe disse menneskene enda mer enn jeg har kunnet gjort tidligere.!! Kunne du tenkt deg å være med i en gruppe vi skal opprette for formålet? det hadde vært fint. Vi skal møtes så fort som mulig.
    Jeg liker også tankene du har rundt det å vise dine barn at det hjelper å bry seg! så bra!!! 🙂 Jeg har mange ganger tenkt på at alle de mer eller mindre “bortskjemte” barna her i Norge skulle hatt seg en tur ut i verden og sett hva livet dreier seg om!
    VI MÅ FÅ TIL DETTE, DET ER KUN OSS SELV DET STÅR PÅ!!! så la oss krysse fingrene for saken og ikke glemme……. 😉
    Tusen tusen takk for fantastisk kommentar Therese! håper å se deg……

    Reply
    • Therese pihl

      Så kult!! :-Det har jeg jammen meg lyst til!! 😀
      Tusen takk!! Tenk så stilig!! Nå har jeg funnet deg på face book, hvis du vil “godta meg ‘ så kan jeg sende deg en melding med kontakt info etc 🙂
      Tror jeg må ringe Vegard.. (eldste gutten min på 11)!!! Ha. En kjempefin dag og helg!!! Og tusen takk for kjempe gøy melding 🙂 klem 🙂 Therese.

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published.