«Hvor skal du», spør en kollega da vi skal skille lag etter et vellykket filmseminar på et av Vestlandets største hotell. «Å, jeg skal til Odda», svarer jeg uten å legge merke til noe spesielt i stemmen. «Du trenger ikke skjemmes for det», sier han. Jeg blir litt overrasket. Skjemmes? Skulle jeg skjemmes over å skulle reise til Odda. Stedet jeg vokste opp. Tanken hadde ikke slått meg. Tvert imot er jeg stolt over å ha kommet gjennom en knallhard tenåringstid i Odda med rusmidler på ville veier, fyllekjøring langs fjordarmene og klining i tunnelslaget. Odda gjør seg bemerket med forfattere som Lars Seljestad, Marit Eikemo og Frode Grytten. Sportslige er vi og. Ingvild Måkestad er et godt eksempel på det. Hun løper for livet og kommer som oftest i mål. Odda har også fått Norges første litteraturhus, utenfor allfarvei.

litteraturhuset i odda

Det siste som er skjedd er at Ingvild Skare Thygesen, som rett nok kommer fra Skare en liten mil utenfor Odda, men som har gått på skole i bygdebyen, vant Farmen. Unge, vakre, vene Ingvild med god oddadialekt og kjernesunt legeme gikk hen og vant hele rukkelet, enda hun er oppvokst i Odda. Eller kanskje nettopp derfor.

IngvildSkareThygesen_slide2

I 2003 lå Odda øverst når det gjaldt andelen barn i barnevernstiltak. Betyr det at det er vanskelig å være barn i Odda eller betyr det at det er vanskelig å være forelder i Odda? Er det flere rusmisbrukere i Odda enn andre steder eller er det de høye fjellene som forårsaker en form for kollektiv depresjon som legger seg som lokket av karbid over hele bygdebyen? Ordføreren mente den gang at grunnen til alle problemene var at Odda var et industrisamfunn hvor alle gikk på jobb hele døgnet, kontinuerlig. Jo det kan nok være noe i det.

Odda_smelteverket

I Odda er du enten fra arbeiderklassen eller fra middelklassen. Jeg vet ikke om Odda har noe overklasse, i så fall vet jeg ikke hvem som befinner seg der. Arbeiderklassen er den største, og få beveger seg i begge klassene. Enten er du sønn, eller datter, av arbeidere og da har du venner og familie i arbeiderklassen og tilsvarende om du er fra middelklassen. Jeg føler jeg vokste opp klasseløs, med en far som var billedkunstner. Ingen andre var kunstner på heltid i Odda. Det er kanskje derfor jeg aldri har hatt følelsen å være på noe «klassereise» – en reise fra en klasse til en annen. Det må vel bety en reise oppover og ikke nedover, tenker jeg. De fleste «reiser» vel fra arbeiderklassen og opp i middelklassen, noen reiser enda lenger; helt til overklassen, men de er få, tenker jeg.

innvik

«Vi har vært på turnè i Odda», forteller en venn av meg som reiste rundt med teaterbåten Innvik for en del år tilbake. «Det kom selvsagt bare to personer på forestillingen der inne», fortsetter han; «kultursjefen og hans sønn». Kultur har ikke alltid vært fremtrende i Odda. Nå er Odda blitt «kulturbygdebyen». Spørsmålet er om alle er blitt en del av dette kulturelle livet. Er ungene i langblokkene hvor alle arbeiderne bor også tatt inn i kulturvarmen? Er ungene til asylsøkerne og innvandrerne tatt inn i kulturen? Jeg vet ikke, jeg bor der ikke lenger. Jeg kjenner snart bare afrikanere i Odda. Alle de som går ute, når alle andre er gått hjem. «Eli, Eli» roper de fra andre siden av gaten og andre siden av butikken. De smiler og vinker og så går de hjem på asylmottaket hvor de klumper seg sammen uten et norsk ansikt så langt øye rekker. «Hvordan går det med din mor», spør de. DE som aldri har hverken sett eller kjent min mor. Svært få andre spør.

 

Jeg er glad for en oppvekst i Odda. Jeg fikk tidlig lære å ta meg frem i naturen som omgir industristaden. Ski, skøyter, svømming og you name it! Alt et barn kan ønske seg ligger like utenfor døren. Men ikke alle klarer å benytte seg av dette. Ikke alle har foreldre som drar på hytten eller går på bade eller på kino eller konsert eller teater.

Oddinger er noe spesielt. Det er ikke til å komme fra. Odda er noe spesielt der det ligger som en stor industriklump, mens fjellene skrever ut og gir plass til store fabrikkbygninger som alle krangler om skal stå eller rives, til litteraturhus hvor det leses høyverdig litteratur, til folkebadet der alle lærer å svømme, til folkebiblioteket som kreerer nye forfatterspirer, til gågaten med tomme butikklokale, til steinparken der noen sover ut rusen, til Opoelva der de tar tidenes laks, til allmerkeparken hvor ungene rider på hest og til busstasjonen som før hadde pizza.

Joda, Odda kommer alltid til å produsere noe eller noen som har stanget hode i veggen og møtt naturkreftene face by face, eller i tidligere generasjoner. De kommer til å gjøre seg gjeldene både i inn og utland og en dag kommer de igjen på en skjerm –  nær deg.

No Responses

  1. John Olav Ytreland

    Flott beskrivelse av Odda! Jeg kjenner ikke så mye til Odda, men gikk på videregående skole i ei liknende bygd på 80-tallet, Sauda. Har forresten kjørt gjennom Odda to ganger sammen med kona (hun er amerikansk og vant til motorveier). Den første gangen var fra Haugesund til Voss. Hun var et nervevrak lenge før vi kom fram. Jeg lovet henne en roligere reise da vi kjørte fra Telemark til Rosendal, men fikk klar beskjed om at hvis det skulle bli en tredje gang, måtte turen gå via Bergen. Det blir nok litt drøyt.
    Øst-Afrika høres forresten spennende ut, men tror kanskje det hadde blitt litt vel mye eventyr for meg. Jeg er bare en stor kylling og er veldig fornøyd med å bare se dine opplevelser på TV2.

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Ha ha!! Veiene er ganske strabasiøse, men vi blir gode sjåfører! 🙂 jeg forstår godt at din kone blir redd. Odda er litt som Sauda, det stemmer bra. Bygdebyer med hjørnesteinsbedrifter. Om du er en stor kylling bør du holde deg unna Øst Afrika!! Du kommer til å bli spist!! 🙂 En må nok være både litt gal’ naiv og eventyrlysten skal en legge ut på en slik reise jeg har vært på! Men jeg gjør det gjerne igjen 🙂 velkommen som seer 10 februar !!! 🙂

      Reply
  2. fjellcoachen

    Leste dette og begynte å tenke på Sunndalsøra som jeg kjenner litt bedre, og fikk lyst til å anbefale “Fuglehotellet” av Tiger Garte….

    Reply
  3. tove17

    Veldig bra skrevet! Jeg forbinder Odda med rødt vann. Ferierte mye på Aga i barndommen og synes å huske at vi måtte inn til Odda for at far skulle hente bestillingene på Polet…Den røde sjøen gjorde et uutslettelig inntrykk.

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Hei og takk for at du likte bloggen. Rødt vann? hm….det må være det forurensede vannet fra Zinken kanskje…. Og ja det var ikke noe pol i Odda tidligere, så din far måtte sikkert hente sine edle dråper på posten 🙂 Han en fin romjulslørdag.

      Reply
  4. Linda Nedrebø

    Kjekkt å følgja deg her på bloggen .Spente på serien din som kjem i februar,!Skal følgja med på den..Lykke til med da du “balar” med! 😉

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Tusen takk Linda! eg balar i vei ja, det er helt sikkert. Det blir et spennende år så følg med….. 🙂 Du balar sikkert med noen ting du og! hehe.

      Reply
  5. Arve nesland

    Hei ,flott å lese om Odda for en som er uflytta
    God beskrivelse du har gitt
    Den røde sjøen det ble nevnt må være det vi kalte for rødehavet.
    Der ligger bl,a golfbanen nå
    Det var ett uendelig dypt gjørme hav av ,tror det var Mangan fra Zinken (DNZ) som det hett når vi bodde der
    Pol varene ble nok hentet på HSD bygget på kaia nedenfor Hardanger Hotel
    Varene kom som oftest med M/S Hardangerfjord fra Bergen
    Sånn var det før
    For de som ikke handlet på stein kaia da .men det er jo en annen sak
    Hilsen Arve 1958 mod

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published.