I soloppgang humper vi avgårde på en vei som mer minner om et jorde pløyd i nattens mulm og mørke, enn en vei. Vi passerer små jordhytter og leirskur. På veien sleper morgentrøtte esler seg avgårde med store bører. Vi er på vei til Wondo Genet, sør for Addis Abeba i Etiopia, for å se hvor det narkotiske stoffet KHAT gror.

Tjener mer på khat

Den fattige, etiopiske bonden Abebe har sluttet å dyrke kaffe, sukkerroer og bananer og begynt å produsere det narkotiske stoffet khat. Klimaet i denne delen av Etiopia er svært frodig. Foruten khat dyrkes det sukkerroer, kaffe, bananer og andre matvarer her. Vi kjører inn i den lille landsbyen, hvor vi treffer bonden Abebe.

– Velkommen til plantasjen, sier Abebe imøtekommende.

Han viser oss vei bak noen stråhytter. På en av de få bananpalmene som ennå er igjen ligger lille Mito og sover. – Det er sønnen til vokteren, kan bonden fortelle.

Det må nemlig voktes over khaten så ingen stjeler de dyrebare kvistene. Lille Mito bråvåkner idet vi tramper forbi. Plantene rekker meg opp på lårene og strekker seg over flere dekar. – Jeg tjener tre til fire ganger mer på å dyrke khat enn kaffe. Målet er å starte eksport for å komme inn på det europeiske markedet, forteller den sterkt religiøse bonden.

Kan høstes flere ganger

Abebe forteller at disse plantene ble høstet for tre uker siden. – Om det fortsetter å regne jevnlig, kan disse plantene igjen høstes om en måneds tid.

For å få god khat sjekker bonden khatplantene sine daglig. Han forteller at en khatplante er mindre utsatt for plantesykdommer enn kaffeplanter og sukkerroer. Dessuten er det mye lettere å høste khat. Sukkerroer har nemlig svært spisse blader og innhøstingen er hard.

For Abebe betyr khaten en god slump inntekt hver annen eller tredje måned. Kaffe derimot høstes bare en gang i året. – Om khaten er av god kvalitet får jeg rundt 40 kroner kiloet. For kaffe får jeg 15.

Et moralsk dilemma

En del av bøndene som dyrker khat tygger selv, men Abebe har valgt å avstå.

– Jeg er dypt religiøs, men har ingen problemer med å dyrke, eller selge khat. Jeg er klar over de stygge bivirkningene som personligehetsforandringer og avhengighet. Dukker det opp noe annet jeg kan dyrke, som har like stor profitt, er jeg ikke i tvil om at jeg vi slutte som khatbonde. For meg er dette er spørsmål om overlevelse. Jeg forsørger åtte barn og en kone.

Velvillige utlånere

Stadig flere bønder i Wondo Genet legger om produksjonen fra sukkerroer og kaffe, til khat. Abebe forteller at det ikke er noe problem å få låne penger til å en slik omlegging. Utlånerne vet at khatproduksjon er en lønnsom geskjeft og at de får pengene sine tilbake.

– Skal du derimot låne penger til å produsere sukkerroer, er långiver på plass hos deg for å få tilbakebetalt renter og avdrag, allerede dagen etter at du har fått utbetalt pengene.

Abebe synes det er trist at bøndene nå slutter å produsere kaffe. – Etiopia er kaffens hjemland og er kjent for sin gode kvalitet. Khat hjelper ingen, og folk blir avhengig. Det er synd at Etiopia nå mer og mer assosieres med khat og ikke med kaffe.

Ønsker å eksportere

Aebebe ønsker å komme inn på eksportmarkedet. – Når jeg har tjent så mange penger at jeg har nok kapital til å drive eksportbutikk, vil jeg starte å eksportere.

Abebes mål er å komme inn på det europeiske markedet, også på det skandinaviske.- Jeg bryr meg ikke om at khat er ulovlig i noen europeiske land. Så lenge jeg tjener til livets opphold, får brukerne selv ta ansvar for om de bryter loven.

Khaten pakkes inn i bananblader for eksport

Bomavgift til staten

Idet vi er i ferd med å forlate Wondo Genet blir vi stoppet av noe som i første omgang kan se ut som et tre som har blåst overende, men som viser seg å være en bom. – Staten vet godt hva som foregår. De henter selv ut profitt fra handelen. I denne bommen må khatdealerne betale en avgift til staten, forklarer guiden Mikebeb.

Jeg ser lastebiler på rekke og rad klar til å forlate khatplantasjene, fullpakket av khat. Noe av khaten havner hos lokale forhandlere som selger det lovlig i små boder, noe havner i Somalia og Yemen, noe i Europa, noe i Norge.

Det beslaglegges stadig mer khat i Norge. På gata koster khat 1500 kroner per kilo (2010). Ved å tygge khat oppnår brukerne en sentralstimulerende effekt som gjør dem oppstemt. Eller man kan få vrangforestillinger. De verste misbrukerne havner helt på siden av samfunnet. Leder i nettverket for somaliere i Norge, Bashe Musse, mener den utstrakte khat-bruken i somaliske miljøer går utover liv og helse og ikke minst familien til den som bruker det narkotiske stoffet. (TV 2)

Khat er en grønn plante som blir dyrket i Øst-Afrika og Sørvest-Arabia, for det meste i landene EtiopiaSomaliaJemen og Kenya. Den har kraftige stilker som blir kalt for Catha edulis. Bruk av khat finnes ofte i sosiale sammenhenger i landene der det vokser. I noen av disse landene har khat samme sosiale funksjon som te og kaffe i mange andre land.

Folk har i flere århundrer brukt khat i Afrika og Asia. Det finnes flere kallenavn for planten blant annet; “mirra”, “afrikansk te” og “afrikansk salat” er populære navn. Det varierer fra person til person hvordan en reagerer. Vanligvis vil en bli varm, hjertet slår fortere og blodtrykket stiger. En vil også få nedsatt appetitt og bli mer pratsom, rastløs eller urolig.(wikipedia)

Jeg har selv tygget khat ved et par anledninger. Sist i fjor i Harar, en av de områdene i Etiopia hvor de dyrker mest khat. Neste blogg vil omhandle hvordan jeg selv opplevde å tygge khat.

Denne jenten har kjøpt khat til sin pappa.Hun må selv smake for å forsikre seg om kvaliteten

No Responses

Leave a Reply

Your email address will not be published.