Så er dagen her og jeg er avgårde på min reineste “kinareise”. Jeg starter med Flesland, deretter Gardermoen (jeg hopper rundt som en kanin for å få billetten billigst mulig folkens), så blir det Istanbul, før jeg igjen setter ben (flyben) på Afrikansk jord – i Nairobi. Da er det blitt midt på natten, natt til i morgen og så tidlig at jeg har med meg mitt etiopiske teppe og en matboks (maten på flyplassen i Nairobi er verdens dårligste og sinnsyk dyr, mener nå jeg da!!) med hjemmebakte knekkebrød (tro det eller ei).

Knekkebrødene som ennå ikke er blitt tørre, men fremdeles er sprø fordi matboksen er av metall (som i gamle dager), blir dekket med et lag medbrakt pålegg og fortæres med god apetitt (det har jeg alltid, hele døgnet, bare spør regissør på TV serien; Atle Evang Reinton som påstår han brukte halve opptaksperioden til å skaffe meg mat!) for deretter å legge meg til å sove med teppe og medbrakt babypute (tar liten plass og passer mitt lille hode fylt med kloke og dumme refleksjoner i skjønn forening).

Så ligger jeg der da og ser på alle som svinser frem og tilbake med store afrikarumper ( i Afrika er det stor status med stor rumpe i noen stammer) og sorte parykker (nesten ingen har sitt eget hår), før jeg sovner..kanskje. Når jeg igjen er våknet til liv, stiv i nakken og støl i kroppen, er det dags at entre flyet til krydderøyen Zanzibar som ligger der omringet av turkist vann, ute i Det indiske hav. Jeg skal fly med et flyselskap jeg aldri har hørt navnet på, så det er alltid spennende å se hva som kommer (noen ganger kommer det ikke heller) som den gang på Zanzibar da flyet lettet uten en eneste passasjer 10 minutt før boarding! “Vi hadde bruk for det et annet sted”, sa personalet. Jojo…det er mange former for logistikk i Afrika og en må se stort på det ellers går du fra forstanden. Det har jeg gjort noen ganger og da bare ler de av meg. De har vel annet å drive med enn å kave seg opp med en blondine på krigsstien, tenker jeg. Jeg håper flyet står der denne gang, helt til vi er kommet ombord. En gang fløy jeg fra Dar es Salaam til Nairobi sent om kvelden med et lite propellfly hvor lysene blinket hele tiden og plutselig falt en takplate ned mellom seteradene. Jo, jeg overlevde det også, men det føltes noe skummelt, men jeg lot meg underholde av en eldre svensk lege med en vakker ung afrikansk kvinne som han holdt i hånden og trøstet som best han kunne og litt til. Men hun skrek og gjorde hele turen til et sant mareritt.

Så flyr jeg inn i soloppgang (ikke nedgangen som på bilde):

mellomlander i Mombasa hvor alle beachboyene bor (de som har sex med gamle damer – forresten, de bor på Zanzibar også) og så ankommer jeg krydderøyen, der hvor både pepper og nellik gror og det ser ut som paradis (men er det ikke…alltid)

Jeg finner et sted å bo, et rom hos noen lokale er det billigste (du må bare venne deg til at jeg skriver alt om hva som er billigst). Eller jeg tar inn på gjestehuset (husker ikke navnet selv om jeg har bodd der et titalls ganger!) som er svært enkel standard (myggnett med hull, kaldt vann, elendige madrasser, kikkehull i døren og umulig å låse) men fryktelig koselig og veldig sentralt og BIIIIILlIG!

Da starter mitt Zanzibarske opphold og jeg kan igjen blogge i NÅTID! 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.