”Din mor er ikke din mor”. Den lille, spede 1.klassevenninnen min med de tynne flettene og den rutete ryggsekken, slenger ordene ut av munnen. Hun står utenfor den store avskallede murbygningen som inneholder alle elevene på barnetrinnet ved Odda Barneskole. Ordene har bitt seg fast som en flått på huden, som en tsunami, selv om jeg den gang aldri hadde hørt om en slik naturkatastrofe, kommer meldingen som en bølge bakfra. En bølge som aldri tar slutt. En bølge som skyller meg fra skolen og hjem på kjøkkenet i lavblokken jeg bor sammen med mine foreldre, ja som jeg trodde var mine foreldre. Inntil nå.” 

   Barn og fulle folk sier sannheten, sies det. Jeg tror på det. Et barns ord om at min mor ikke var min mor, var lett å forstå og da faktum gikk opp for meg, så godt som det kan gå opp for en syv-åring, startet jeg å lete etter min identitet. Jeg har brukt deler av livet til å lete i alle låste skuffer og skap. Jeg var heldig; jeg vokste opp med verdens beste adoptivforeldre, som jeg selvsagt kaller mine foreldre. Min far var kunstner og min mor hjemmeværende.

Da jeg kom i tenårene ble det vanskelig å være meg. Jeg valgte å bli “the leader of the pack” og alle grenser ble strukket langt og enda lenger. Jeg var en adrenalinsøkende jente og alt som kunne gi spenning ble utprøvd. Det være seg rusmidler, gutter og fartsfylte doninger. Hadde jeg vært ung i dag er jeg sikker på at jeg hadde blitt henvist til et tverrfaglig team for gjennomlysning. Gudskjelov hadde jeg en klok far som gav meg utforski  og motorsykkel.

Utdrag fra min dagbok da jeg var 15; (å bli tatt = av politiet)

No Responses

  1. Hege Rekdal

    Gratulerer med blogg, wifi! Blir veldig kjekt å følge deg her videre 🙂

    Reply
  2. Elisabeth Kleppe

    Så sterkt å lese! Det gikk rett i hjertet. Jeg skal følge med på bloggen din, og gleder meg veldig til serien går på luften. Lykke til med alt sammen!

    Reply
  3. Christel Stub

    Hei hei,
    morsomt å lese det du skriver om Odda. Kjenner meg igjen….kanskje ikke akkurat i den hasardiøse mopedkjøringen….fikk aldri moped hjemme 🙁
    Men jeg syns din skildring av Odda med alt som var mulig å gjøre både sommer som vinter, er veldig gjenkjennelig.
    Anyhow, vet ikke hvordan alderforskjellen mellom oss er, jeg er født i -73.
    Ser at noen kaller deg Gunvor, men at du selv skriver Eli – kjenner ikke igjen navnene fra min tid på barneskolen.

    Hilsen Christel Stub

    Reply
    • Dit Peppern Gror

      Hei og takk for fin tilbakemelding.
      jeg heter Eli Gunnvor, men da jeg vokste opp i Odda ble jeg kalt Gunnvor. Da jeg startet å reise i Afrika ble det umulig å bruke det navnet, så jeg tok i bruk mitt enkleste navn Eli, derfor kjenner du kanskje ikke navnet mitt. Jeg har bodd utenfor Odda siden på slutten av 70 tallet så ikke rart at du ikke kjenner meg. Håper du følger meg på min videre ferd. Velkommen skal du være 🙂

      Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published.